Over 507.218 personer står i politiets straffe- og politiopplysningsregister. Etter en viktig prinsippsak som en privatperson har reist gjennom Datatilsynet, og som tilsynet har vunnet frem med i Personvernnemnda, blir politiet nå pålagt å slette opplysninger.

Saken kan føre til at politiet må slette data om flere tusen personer i saker der etterforskningen ikke har ført frem. Politiet frykter at det vil svekke bekjempelsen av kriminalitet.

Uvanlig historie.

Bak avgjørelsen i Personvernnemnda ligger følgende historie: Hans Jørgen Strøm fra Alta var på ferietur til Russland. På norsk side av grensen ved Storskog i Sør-Varanger ble han stoppet av politiet.

– Hva er ditt forhold til narkotika? spurte politimannen, og konfronterte Strøm med at han i 1988 ble satt i varetekt mistenkt for besittelse av hasj. I politiets dataregistre var Strøm 20 år senere fortsatt registrert som en potensiell narkotikaforbryter, til tross for at han hverken ble tiltalt eller straffet.

– Med unntak av en fartsbot er dette den eneste gangen i mitt liv at jeg har hatt med politiet å gjøre.

– I 1988 satt jeg i en bil sammen med en kamerat. Jeg var ung og visste ikke dengang at dette var en dårlig kompis. Vi ble stoppet av politiet, og politiet fant noen gram hasj hos kameraten. Dermed ble vi begge varetektsfengslet. Hele saken ble henlagt, og vi ble aldri tiltalt. Du kan si jeg var på feil sted til feil tid, sier Strøm.

Sjokkert.

Han reagerte med sjokk da han forsto at opplysningene fortsatt lå lagret i politiets datasystem.

– Først ble jeg helt kald innvendig, var rett og slett i sjokk. Da jeg forsto at politiet hadde lagret opplysningene på data, og at tusenvis av politifolk hadde tilgang til dette, ble jeg rett og slett forbannet, sier Strøm.

Overprøver politiet.

Etter den ubehagelige opplevelsen på grensen til Russland, tok mannen opp saken med Datatilsynet. Han krevde at politiet slettet opplysningene. Tilsynet ga ham medhold og krevde at Kripos slettet datainformasjonen. Kripos nektet å etterkomme kravet.

Nå har Personvernnemnda gitt Datatilsynet og Strøm fullt medhold og pålagt Kripos å slette opplysningene. Saken får stor betydning også fordi den slår fast at Datatilsynet kan overprøve politiets bruk av data.

Ny lov.

– Det største problemet i denne saken er den vide tilgangen til opplysningene. Det er bekymringsfullt at over 13000 tjenestemenn har full tilgang til informasjon om varetektsfengsling og andre sensitive opplysninger uten tidsbegrensning og uten at det tjenestemessige behovet for tilgang synes å være vurdert, påpeker Personvernnemndas leder, professor Jon Bing ved Institutt for rettsinformatikk.

– Jeg håper pålegget er et klart signal til lovgiver om å ta problemet på alvor. Justisdepartementet jobber med ny lov, og vi forventer klare regler for politiet om sletting av opplysninger og om hvem som skal ha tilgang til så store nasjonale registre, sier seniorrådgiver Guro Slettemark i Datatilsynet.

– Saken ble henlagt, mannen ble aldri tiltalt, og likevel ble opplysningene liggende i registeret. Det er svært kritikkverdig. Dette er et godt eksempel på at opplysninger som blir lagret på data, også kan bli misbrukt, sier Slettemark.

Hjemme i Alta er Hans Jørgen Strøm strålende fornøyd med at Kripos nå sletter de gamle opplysningene. Dermed slipper han å svare på feilaktige beskyldninger om narkotikabruk på 80- tallet.