Marlon Hylton og Wilhelm Adra går mot strømmen i Oslo. De to fotballinteresserte guttene tvilte seg frem bygg og anleggsteknikk på Hellerud videregående skole. De har ikke angret på valget, og stiller som entusiastiske ambassadører for byggfag når skolen i morgen ønsker velkommen til Åpen dag.

–Selv om det er dårlige tider akkurat nå, tror jeg at det bedrer seg til jeg skal ut i arbeidslivet, sier Marlon om mulighetene som snekker. Han trives godt med hjelm og vernesko i skolens store verkstedhall. Trigonometri og pythagoras’ læresetning er uproblematisk når det skal utføres i praktisk arbeid.

Vennlig anmerkning.

Utdanningsetatens slagord er «Fullføre og bestå», og på Hellerud videregående har teamleder Petter Høglund og resten av lærerne omsatt slagordet til et seks ukers intensivt matematikkurs på verkstedgulvet ved skolestart. Lærerne er mange, elever som ikke møter, blir oppringt. De som kommer for sent, blir møtt med vennlighet – og anmerkning.

I vår gjennomførte 92 prosent, hittil i år er alle 35 elevene i VG1 fortsatt på plass. Men virkeligheten for videregående skoler er en annen. Rundt 30 prosent dropper ut.

En ny rapport om videregående opplæring, fra NifuStep, viser at hver femte ungdomsskoleelev har så svake faglige forutsetninger at de vil ha store problemer med å mestre første klasse på videregående. Da forskerne gikk gjennom karakterene til elevene i perioden 2004-2007, fant de at en av fem av elevene hadde karakteren 1 eller manglet vurdering i ett eller flere fag. Hele åtte prosent av elevkullet hadde vitnemål som ikke kvalifiserer som bestått karakter i alle fag fra grunnskolen. Forskerne spør om elever med et så svakt faglig grunnlag har forutsetning til å gjennomføre utdanningen de begynner på. Burde de først oppnå et vitnemål med reelle bestått karakterer slik at de ha en mulighet til å fullføre ønsket opplæring eller burde de få et alternativ utdanningstilbud?

Kjønnsforskjell.

Rapporten viser også at det i alle fylkene rundt Oslofjorden er kraftig vekst av antall elever som søker utdannelse som gir studiekompetanse. Det er flest jenter som velger disse programmene. Kunnskapsløftet har økt kjønnsforskjellene, i 2007 steg jenteandelen med 14 prosentpoeng. Stryk finnes ikke.

–Det er ingen ting som heter å stryke i grunnskolen, elevene flyttes automatisk opp selv om de ikke har minimumskunnskapene. Det er bare unntaksvis at elever går et skoleår om igjen, sier Nils Vibe i NifuStep.

–Grunnskolen er ikke villig til å ta dette problemet innover seg, det identifiseres først på vitnemålet i 10. klasse. Vibe mener det er nødvendig å ta diskusjonen om stryk og hvordan følge opp elevene for å hindre at hver tredje elev dropper ut av videregående. Mottaksapparatet i videregående opplæring må bli bedre.

–Det er viktig både for å motivere elevene og gi de svakeste et tilbud.

Førsteønske.

Gjennomsnittskarakteren for avgangskullene i perioden 2003-2007 fra grunnskolen ligger stabilt på 4,0. Jentene har i snitt 0,4 bedre karakter enn guttene. Programfaget musikk, dans og drama krevde en gjennomsnittskarakter på 4,7 for å komme inn, mens mekaniske fag og byggfag krevde 3,3. Etter innføringen av Kunnskapsløftet er det en tendens til at det er blitt litt vanskeligere for elevene å få oppfylt sitt førsteønske, vanskeligst er det i Oslo og Akershus når det gjelder skole. Når man bare ser på kursønsket, var det lettest å få det oppfylt i Oslo. På landsbasis måtte elevene har 4,1 for å få innfridd både kurs- og skoleønske.