EU vil trolig med det aller første spørre Norge om landet kan ta imot noen av fangene fra Guantánamo, når den amerikanske leiren på Cuba legges ned. Det skriver det anerkjente tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel i sin søndagsutgave i dag. EØS-landet Sveits har allerede svart på positivt på en henvendelse om å ta imot Guantánamo-fanger. Fangespørsmålet skal behandles når EUs utenriksministre møtes i Brussel mandag.

USAs nye president Barack Obama har varslet at Guantánamo skal stenges i løpet av det nærmeste året.

Statssekretær Raymond Johansen sier Norge ønsker Obamas beslutning om å stenge Guantánamo velkommen.

–Men vi har ikke fått noen henvendelse fra EU eller USA om dette. Derfor er det vanskelig å kommentere dette noe nærmere nå, sier Johansen.

–Hvordan vil Norge stille seg til en slik henvendelse?

–Det vil vi ta stilling til hvis den eventuelt kommer.

Fransk initiativ.

Det er den franske utenriksministeren Bernard Kouchner som har jobbet i kulissene for å få EUs medlemsland til å ta imot ca. 60 av fangene fra fangeleiren på Cuba. Kouchner har uttalt at Europa må hjelpe «våre amerikanske venner med å løse problemet Guantánamo».

Til tross for at utenriksminister Jonas Gahr Støre har truffet Kouchner en rekke ganger den siste tiden og kjenner ham godt fra før, så avviser Johansen at Norge kjenner til saken.

–Vi kjenner ikke til det franske initiativet, sier Johansen.

Fangene som EU ønsker å ta imot, og som Norge trolig vil bli oppfordret til å ta imot, er fanger som ikke amerikanerne ikke har greid å samle bevis imot. De kan ikke sendes til sine hjemland på grunn av fare for politisk forfølgelse, tortur eller dødsstraff. Etter det Aftenposten forstår dreier deg som fanger fra land som Kina, Usbekistan, nordafrikanske land og andre land med svakt utviklet rettsvesen.

Dette vil være personer som antas å måtte få opphold på humanitært grunnlag i de landene som mottar dem. FN vil trolig ikke være involvert. Det antas at det vil bli inngått bilaterale avtaler mellom USA og det enkelte EU/EØS-land som tar imot Guantánamo-fanger.

Deler byrden.

Generalsekretær i Amnesty International, John Peder Egenæs, mener det er helt åpenbart at Norge må si ja til en henvendelse fra EU.

–Ikke fordi det er en plikt, men fordi det er viktig at også Norge bidrar til at denne skampletten, som Guantánamo-leiren er, blir avviklet. Det er viktig at leiren ble nedlagt og at Norge tar sin del av byrden, sier Egenæs.

Han sier at i utgangspunktet er det USA som har ansvaret, og han forventer også at USA tar sin del for å løse problemet.

–Nå har det oppstått en humanitær situasjon fordi disse fangene ikke kan sendes til sine hjemland, mener Egenæs.

Han sier Amnesty, sammen med Helsingforskomiteen, har vært i møte med UD og uttrykt ønske om at Norge tar sin del av ansvaret.

Dugnad.

Morten Tjessem, generalsekretær i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), mener det vil være helt naturlig at Norge deltar i en dugnad for å hjelpe til med å avvikle Guantánamo-leiren som Europa har vært svært kritisk til. –Det vil være å sette handling bak ord. Guantánamo er først og fremst USAs ansvar, men det vil være naturlig om Europa stiller opp. Også Norge må bidra. Det vil neppe dreie seg om mange personer for lille Norge.

Den amerikanske utenriksministeren har i lengre tid presset på for en avgjørelse i EU. I Tyskland er regjeringen splittet. Utenriksminister Frank-Walter Steinmeier er helt på linje med sin franske kollega, men møter motbør hos sin innenriksminister Wolfgang Schäuble. Foreløpig skal det ikke ha kommet noen formell henvendelse fra USA til EU, men det antas i EU at en slik henvendelse kommer ganske raskt.

I EU legges det opp til at hvert enkelt medlemsland selv må stilling til spørsmålet. Det skal ikke være snakk om å pålegge noen av landene til å ta imot eksfangene. Samtidig planlegger EU å stille penger til rådighet til landene som sier ja til å ta imot fanger som antas å være svært traumatisert etter flere år i fangeleiren.