• Politiet smelter snø rundt kummen der 15 år gamle Rita ble funnet drept i 1963. Kriminalpolitisentralen bidro til etterforskningen, noe som ble første steg mot opprettelse av E-gruppen.

50 år med Kripos

Mordkommisjonen. Bare navnet er nok til å vekke minner i den eldre norske befolkning om det verste i menneskesinnet. Og sjefen var Rolf Harry Jahrmann.

Kripos fyller 50 år i dag. Når jubileet feires i morgen er Rolf Harry Jahrmann (85) er en av de selvfølgelige gjestene. Han var første sjef for E-gruppen, mordkommisjonen som den ble kalt i mediene de første årene. Det tok åtte år fra starten i 1959 til mordkommisjonen ble etablert, men Jahrmann og hans stab ble for mange selve legemliggjøringen av Kripos.

Når mediene meldte at mordkommisjonen inntok et politidistrikt, så visste alle at det hadde skjedd noe alvorlig. Jahrmann brukte ikke spissformuleringer. Overfor mediene opptrådte han lavmælt, analyserende og innga tillit i befolkningen.

Schnitler-saken.

Nå, ett kvart århundre etter at han gikk av med pensjon, synes Jahrmann det er vanskelig å trekke frem spesielle saker fra politikarriéren, men husker godt den såkalte Schnitlersaken, en drapssak fra tidlig på 1960-tallet som på et vis dannet opptakten til opprettelse av mordkommisjonen.

15 år gamle Rita Elisabet Haakonsen forsvant sporløst på Laksevåg utenfor Bergen. Liket ble funnet to måneder og 12 dager senere – i februar 1963. Daværende riksadvokat, Andreas Auli, beordret åstedsgranskere fra Kriminalpolitisentralen til Hordaland for å sikre kvaliteten på åstedsgranskingen, en av dem Rolf Harry Jahrmann.

Saken skaket opp hele nasjonen. Jahrmann minnes at de eksperimenterte med å smelte snøen rundt kummen der liket var gjemt.

–Slik fant vi bilspor, sier han. Dermed fant de dekktypen, et viktig ledd i indisiekjeden for å sirkle inn den skyldige. Mannen tilsto.

Spisser bistand.

Fire år etter Schnitlersaken ble E-gruppen opprettet, med 10 ansatte, både åstedsgranskere og taktiske etterforskere. Branner, drapssaker og annen alvorlig voldskriminalitet var hovedoppgavene, men dette er endret i takt med kriminalitetsutviklingen.

Bistand er fortsatt en viktig oppgave. Kripos-sjef Odd Olsen Ingerø fremhever politireformen i 2001 som et vendepunkt. Antall politidistrikter ble halvert og med større enheter kan de ta flere spesialoppdrag uten bistand fra Kripos. Men fra 2005 tar Kripos også egne saker og får nye oppgaver, krigsforbrytelser og nasjonalt ansvar for voldtektssaker. Kripos jobber kontinuerlig med en arbeidsdeling med resten av norsk politi.

500 ansatte.

Kripos har knapt fire prosent av politistyrken og kan ikke være «Manpower» for lokalt politi. Fra starten i 1959 med 35 ansatte mot nå nær 500 ansatte. Kraftig ble veksten fra 1990-tallet med globalisering av kriminaliteten.

Mye har forandret seg siden Jahrmanns mordkommisjonen rykket ut på 1960 og 1970-tallet. De kriminelle var oftest stedbundne og bedrev en type kriminalitet. Nå er mange multikriminelle i grensesprengende nettverk. Fingeravtrykk er fortsatt viktig, men biologiske spor og nye politimetoder som elektronisk sporing gir nye muligheter. Analysering av forbrytelsene er nå en egen profesjon. Men fortsatt er det forbundet med skrekk og gru når Kripos rykker ut.

En lite utvalg av saker viser det. Krigsforbrytersaken mot en bosnier i fjor, identifisering av ofre etter tsunamien, Nokas-ranet, Baneheia-drapene, trippeldrapet på Orderud gård, Scaninavian Star-ulykken, Therese-saken – og en av sakene Jahrmann jobbet med: Lillehammer-drapet der Mossad-agenter ble dømt.

Kriposhistorien inneholder mye suksess, men noen drap står uoppklart. I sin historiske oversikt nevner Kripos selv avdøde Fritz Moen som sonet straff for to drap i Trondheim, men som var uskyldig. Politiet har måttet tåle krass kritikk i saken.

–Nøkkelen til fremtidig suksess er ansattes kompetanse og et godt læringsmiljø, konkluderer Kripossjefen.

Les også:

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste fra seksjon

Historikk

1959: Kriminalpolitisentralen opprettes med politilaboratorium, fingeravtrykk– og kriminalregister. 1967: E-gruppen opprettes. På folkemunne «mordkommisjonen». 1993: Får utlendings- og kriminaletterretningsavdeling. 1999: Oppretter DNA register. 2001: Knyttes tett til europeisk politi gjennom Europol og Schengen. 2005: Navnet endres til Kripos og ansvarsområdet utvides.

Siste tiltak

Kripos’ «røde knapp» på internett finnes på stadig flere nettsteder. Tipstjenesten er opprettet for å gjøre Internett tryggere for barn. Klikk «Den røde knappen» og du kobles direkte til Kripos’ nettside: Unge og gamle kan døgnet rundt tipse om seksuell utnytting av barn, menneskehandel og rasistiske ytringer på Internett. fakta

Flere bilder

FOTO: Aftenposten AS

Rolf Harry Jahrmann var første sjef for E-gruppen, som ble kalt mordkommisjonen på folkemunne. FOTO: PER SVENSSON

Siste nytt