En ny norsk undersøkelse viser at dersom man bare tar hensyn til utslippene av klimagasser, er det best å stappe papir og papp inn i store ovner, tenne på og hente ut energi som strøm eller fjernvarme. Men tar man med andre miljøforhold i regnskapet – som energiforbruk, lokal forurensning, forsuring, lokal smog, arealutnyttelse og naturvern – er det best å kildesortere og lage nye papirprodukter av det som er samlet inn. Så vanskelig kan miljøvern være.

Kildesortering.

Vi drilles i kildesortering. Fra 1. juli i år er det forbudt med tradisjonelle søppelfyllinger i Norge. Men hva bør skje med avfallet etter at det er sortert og samlet inn? Hva er mest miljøvennlig?

Den omfattende studien «Klimaregnskap for avfallshåndtering» som Østfoldforskning har utført for bransjeforeningen Avfall Norge, viser at:

* Deponering på fyllinger gir absolutt størst klimagassutslipp for både papp, papir og organisk våtavfall (matavfall).

* Forbrenning (energiutnyttelse) av plastavfall gir størst klimagassutslipp.

* Gjenvinning av glass, metall og plast gir lavest utslipp i forhold til all annen behandling av slikt avfall.

* Produksjon av biogass fra organisk våtavfall (matavfall) til drivstoff gir lavest mulig utslipp av klimagasser fra slikt avfall.

* Klimagassutslippene blir lavest dersom papp og papir brennes i energiproduksjon.

* Utslippene fra transport av avfallet til gjenvinning har liten betydning sammenlignet med miljøgevinsten ved å gjenvinne eller produsere energi av avfallet.

Vil ikke endre praksis.

Direktør Håkon Jentoft i Avfall Norge ble overrasket over resultatet:

–Jeg hadde ikke trodd at energiutnyttelse av papir skulle komme bedre ut klimamessig enn gjenvinning. Men vi vil ikke endre vår anbefaling om å gjenvinne fordi det er best for miljøet som helhet, og ikke minst fordi det er best bedriftsøkonomisk. Papir og papp er en internasjonal råvare som det stort sett er lett å omsette. Og det vil koste enormt å endre systemet, sier han.

Jentoft etterlyser nå en grundig evaluering av avfallspolitikken i Norge.

–Vi må starte planleggingen av hva vi gjør om 10-20 år, ikke minst ut fra de funnene som nå er gjort om klimakonsekvensen, sier Jentoft.

Oslo kommune, som investerer milliarder i avfallsbehandling, har ikke tenkt å endre praksis selv om klimaeffekten ville vært hakket bedre om papp og papir ble til energi i stedet for nye produkter:

–Vi vil fortsatt gjenvinne. Vi mener det er riktig ikke bare å se dette i forhold til CO{-2}, men i et helhetlig miljøperspektiv. Kildesortering av papp og papir er godt etablert og skal bygges ut videre, sier Kristin Bergersen i Renholdsetaten.

Samme i andre land.

Forskerne har sammenlignet resultatene med tilsvarende undersøkelser i andre land. Denne gjennomgangen bekrefter at klimagassutslippene er lavest når avfallet gjenvinnes og omgjøres til biogass. Flere har kommet til samme resultat som i Norge når det gjelder papir og papp: Klimagevinsten er størst hvis avfallets brennes og omgjøres til energi, og da særlig når det kan erstatte bruk fossilt brensel som kull og olje. Men andre europeiske undersøkelser påviser også at gjenvinning er best hvis man ser på den totale miljøbelastningen ut over et isolert klimaregnskap.

Store kutt mulig.

Østfoldforskning har beregnet de totale utslippene av klimagasser i Norge fra glass, metall, papir, papp, plast og våtorganisk avfall. Totalt produserte vi 2,6 millioner tonn slikt avfall i 2006, noe som resulterte i 353000 tonn CO{-2}-ekvivalenter (alle klimagasser omregnet til drivhuseffekten av CO{-2}). Det tilsvarer utslippene fra 110000 privatbiler. Absolutt størst utslipp er det av metan fra det våtorganiske avfallet ved deponering.

Forskerne har regnet ut hva som vil skje hvis vi gjennomførte en optimal avfallsbehandling for å få ned klimagassutslippet. Det vil gi en klimagevinst på hele 713000 tonn CO{-2}-ekvivalenter. Forskjellen fra måten vi gjør ting på i dag, vil bli hele 1,1 millioner tonn – tilsvarende utslipp fra 320000 biler.

Det betyr at opptil en femtendedel av Norges selvpålagte CO{-2}-kutt innen 2020 kan fikses ved god kildesortering og riktig bruk av avfallet.