I to år har de kjent hverandre. De venter barn. I løpet av svangerskapet merker han stadig flere tegn på at hun ikke har det bra. Når barnet blir født, begynner hun å drikke. Ofte er hun full før klokken syv om kvelden. Når han forsøker å ta det opp, blir hun aggressiv. Voldelig. Hennes to brødre bistår henne. Slag. Spark. Trakassering.

Han flykter hjemmefra flere ganger. Bor på sofaer hos kompiser. Men han blir sporet opp hver gang. Volden blir bare verre. Dette er slik Fredrik husker årene i hus med henne. Han ønsker å være anonym – for sin egen sikkerhet. Han bor på skjult adresse.

–Jeg var så nære å ta mitt eget liv som det går an å komme. Jeg tenkte det var den eneste måten å komme ut av dette på. Vekk fra frykten og det å alltid være redd, sier Fredrik.

Mørketall.

Selv om det er gjort lite forskning på menn som opplever fysisk og psykisk vold fra sin egen partner, antar forskere og fagfolk at flere tusen menn lever under slike forhold i Norge

Åtte prosent av mennene og 14 prosent av kvinnene som ble spurt i en befolkningsundersøkelse i Oslo, hadde vært utsatt for det de selv definerte som fysisk vold fra partneren i løpet av livet.

–Når åtte prosent menn sier de har vært utsatt for vold fra sin partner, viser det at vi trenger å se nærmere på hva disse mennene har opplevd, hva slags konsekvenser det har for helsen og hva slags hjelpebehov mennene har, sier Hanne Sogn, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

En befolkningsundersøkelse Norsk institutt for By- og regionsforskning gjorde i 2007 om vold i parforhold avdekket at to prosent av de spurte mennene hadde opplevd fysisk maktbruk fra partneren.

Reform – ressurssenter for menn – mottar årlig mellom 40 og 50 henvendelser fra menn som er utsatt for vold fra partneren. Senteret antar at hver fjerde til sjette person som er utsatt for grov partnervold, er en mann.

–Men vold mot menn er fortsatt skjult og privatisert. Arbeidet for kvinner utsatt for vold i nære relasjoner har de siste årene handlet mye om å avprivatisere denne type vold, men hva gjelder menn, ligger vi fortsatt langt etter, sier Ulf Rikter-Svendsen, daglig leder ved Reform

Stakk av.

I mange år planlegger Fredrik hvordan han kan greie å stikke av. Venter på en mulighet. Den får han da hun er på en reise. På én dag pakker han sakene sine og får hjelp til å komme seg bort. Han flytter til skjult adresse. Men det tar ikke mange dagene før han blir sporet opp, får trusler på telefonen og blir forfulgt.

–Mange blir boende hos voldsutøveren fordi de ikke har andre tilbud. Noen ender opp med å bo i bilen en ukes tid, sier Rikter-Svendsen.

Ikke hørt.

Flere ganger oppsøker Fredrik politiet. Han føler han ikke blir tatt på alvor når han forklarer situasjonen. Han opplever at flere kolleger snur ryggen til ham. At de latterliggjør historiene.

–Det verste er at du føler du ikke betyr noe for dem. Ingenting, sier Fredrik.

Forskere og folk i hjelpeapparatet kjenner til mange lignende erfaringer.

–Vi merker en påtagelig redsel blant menn for ikke å bli trodd. Ofte har de opplevd en del sleivete bemerkninger og bagatellisering, sier Rikter-Svendsen.

Han mener det handler mye om kulturelt etablerte forestillinger om kjønnsroller, som ligger dypt i oss, der menn skal være stødige, sikre, klare alt og være sterke.

–Det er grunn til å tro at kulturelt definerte forventninger til menn bidrar til å holde anmeldelsestallene fra menn nede, sier Hanne Sogn ved NKVTS.

Kunnskapsløse.

For menn som ønsker hjelp til å komme ut av partnervold, er det få tilbud.

–Det er helt klart at mange menn ikke får den hjelpen og det tilbudet de har krav på. Det finnes i dag ingen særtilbud for menn, sier Rikter-Svendsen

Hanne Sogn mener kompetansen er for dårlig både blant hjelpearbeidere, forskere og andre myndigheter.

–Det er ikke sånn at hjelpeapparatet ikke vil hjelpe, men mer fordi de mangler kunnskap. Et helt samfunn er indoktrinert med en forståelse av maskulinitet som ikke stemmer med et offerbilde. Derfor blir ikke menn spurt. Derfor får ikke mange menn den hjelpen de kanskje har behov for, sier Sogn.

Nå skal Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress for første gang sette i gang en pilotundersøkelse om vold og overgrep mot menn i nære relasjoner og deres behov for hjelp.

–Vi håper å samle inn 100 saker hvor vi kan gå i dybden og analysere hva slags type vold de er offer for, hvilke konsekvenser det har fått for dem og hvordan de har opplevd mulighetene for hjelp, sier Sogn.

Festning.

Fredrik sier hans eget hus er en festning. Han sjekker alltid døren, om den er låst. Sjekker alltid alarmen. Det er fjerde gangen han flytter. Hver gang har hun funnet ut hvor han bor, og han må flytte igjen. Han lever på skjult adresse, har høyeste sikkerhetsgradering og har byttet identitet.

–Jeg har ikke noe sosialt liv. Jeg er utrygg på steder jeg ikke har vært før, tenker alltid om det er trygt der jeg går. Går aldri alene. Det er helt fryktelig å leve med, og jeg forventer ikke at noen skal forstå det.

–Om jeg må flytte igjen? Ja, det er jeg nesten helt sikker på.