Det er hovedkonklusjonen i en stor studie av hvorfor istiden i dagens Norge tok slutt, ca. 9700 år før Kristus.

Bak prosjektet står forskere ved Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen, med støtte fra kollegaer i Sveits og Tyskland. Funnet offentliggjøres i dag i det velrenommerte tidsskriftet Nature Geoscience.

Det at klimaet rundt Nord-Atlanteren en gang var veldig ustabilt, og førte til store klimasvingninger fra tiår til tiår, kom som en stor overraskelse på forskerne. Siden dagens norske klima påvirkes så sterkt av Golfstrømmen, er resultatene av betydning også for å forstå hva som kan komme til å skje i fremtiden.

Havet frøs.

Det var først og fremst endringene av havstrømmene og vestavindsbeltet som forårsaket de brå endringene av klimaet. I dag er den rådende hypotesen at det var ferskvann fra det smeltende isdekket på slutten av istiden som førte til at Golfstrømmen ble kraftig redusert. Med en svakere golfstrøm frøs Nord-Atlanteren igjen, noe som resulterte i at varmeutvekslingen mellom sjøen og atmosfæren stanset opp.

–Dermed inntraff et brått temperaturfall på over ti grader. Dette var starten på «super-istiden», også kalt Yngre Dryas, og som kom helt på slutten av den store istiden. Brått fikk man en situasjon like kald som da den store istiden var på sitt verste.

– Denne «super-istiden» varte i 1200 år, fra 10900 til 9700 år før Kristus, og er den perioden vi har forsket på, sier Jostein Bakke, førsteamanuensis ved Institutt for geografi/Bjerknessenteret for klimaforskning.

Det skandinaviske isdekket rykket frem og avsatte Ra-morenen som løper rundt oslofjordområdet og langs Sørlandet.

Ekstremt raske endringer.

Forskernes funn viser at første del av Yngre Dryas var relativt stabil, med et islagt Nord-Atlanteren helt ned til i hvert fall nordspissen av Skottland, kanskje enda lenger sør. Vestavindsbeltet ble presset sørover til omtrent Nord-Tyskland.

Men så, de siste 400 årene, inntraff ekstremt raske endringer av temperatur og nedbør, som varslet istidens avslutning. Vestavindsbeltet begynte å veksle mellom den sørlige banen og den vi har i dag.

Fordi varme havstrømmer samtidig trengte seg på, sprakk havisen i perioder opp og varmeutvekslingen mellom og sjø og luft gjenoppsto.

Men det vekslet hele tiden, med islagt hav noen år, oppsprekking andre år. Og endringene skjedde raskt, innenfor ett eller noen få tiår.

–Funnene har gitt oss helt ny innsikt i hvordan et klimasystem går fra å være stabilt til ustabilt, og tilbake igjen. På grunn av utslippet av klimagasser kan vi være på vei inn i en ny periode der klimaet kan endre seg raskt. Derfor er denne undersøkelsen så verdifull, sier Bakke.