Han har stort, hvitt skjegg og blir kalt «Tomten» («Nissen»). Ali Ibrahim (63) er Sveriges eneste kommunalt ansatte imam. Som kulturkonsulent på Rosengårdskolan er jobben hans å bygge bro mellom muslimske foreldre og det svenske samfunn, som de ofte hverken forstår eller kan noe om.

Igjen har Nordens mest innvandrertette bydel, der nesten ni av ti har utenlandsk opprinnelse, fått negativ oppmerksomhet i mediene. Ibrahim og mange andre rister på hodet av påstandene om sharia-lover og ekstrem islamisme. Men den opprinnelige egypteren er helt klar på at det bør være en grense for hvor mange innvandrere som bor på ett sted.

–Folk må spres mer.

–I Rosengård er skolen den eneste linken til det svenske samfunn, men her er det ingen svenske elever, sier han.

I Oslo er innvandrerne nå i flertall i enkelte områder i Groruddalen og Søndre Nordstrand. Ibrahim håper at Oslo ikke får bydeler som Rosengård.

–Den beste løsningen er å spre folk bedre og få en blanding med svensker eller nordmenn.

Mange barn vokser opp uten at foreldrene snakker svensk eller noen gang har hatt jobb. Selv tok han med en gruppe på tur til Göteborg. De spurte: «Er vi fortsatt i Sverige?» «Hvilket språk snakker de her?»

To unge, moderne kledde kvinner under glasstaket på kjøpesenteret forteller villig om livet på godt og vondt i den utskjelte bydelen. Til tross for mye bråk, hærverk og kriminalitet, mener Marina Noorzai (18) og Nour Yasin (19) at det ikke er farlig å bo her.

–Det er folk utenfra som er redde, sier Marina.

Ingen av dem bruker hijab, og Miriam spilte fotball i korte shorts. De har aldri merket noe religiøst press. Men også de advarer mot rene innvandrerbydeler.

–Her har mange aldri lært svensk. Men vi bor jo i Sverige, vi må lære språket og kulturen. Det beste er halvparten av hvert.

Stønadsghetto.

I bydelsadministrasjonen vegg i vegg med senteret drømmer bydelssjef Eva Alterbeck om nøyaktig det samme.

–50 prosent innvandrere bør være grensen både i skolen og bydelen, sier hun.

Hennes råd til Oslo er å lage blandet bebyggelse og oppmuntre nye nordmenn til å bosette seg der det finnes både jobb og bolig.

–Men mange segregerer seg selv også. Da blir prisen høy. Barna klarer ikke skolen, og det blir vanskelig å få jobb. De som ikke vil det livet, flytter herfra. Dette er faktisk blitt en stønadsghetto for dem som er igjen, sier Alterbeck.

Hun kjenner til «muslimske elementer» som er helt imot vestlig kultur, og at religiøs fundamentalisme finnes i Rosengård.

–Det er hardt for mange barn å vokse opp her og møte ett verdensbilde hjemme og ett annet på skolen. Da er det viktig å ha «normalreligiøse» personer som imam Ibrahim, med moderate synspunkter på moral og det svenske samfunnet, sier Eva Alterbeck.