–Det vanskeligste med norsk er bokstavene y og ø. Mine norske venner ler ofte når jeg sier ord med y, sier Shahla Mirzazada.

Mange stoler har stått tomme i klasserommet til 29 år gamle Mirzazada fra Aserbajdsjan og 26 år gamle Gisele Skramstad fra Brasil på Rosenhof skole. Mirzazada er utdannet lege fra hjemlandet, mens Skramstad jobber med hudpleie.

De har satt seg ved skolepultene igjen fordi Stortinget i 2005 bestemte at store grupper innvandrere skulle ha plikt – og rett – til å ta 300 timer med kurs i norsk og samfunnsfag.

Av 41000 innvandrere som har plikt til å ta opplæring i norsk språk og samfunn, har imidlertid bare 14000 fullført.

De som ikke lærer seg norsk, vil nå få avslag når de søker om norsk statsborgerskap eller fast bosetting.

Og antall avslag kommer til å eksplodere i tiden fremover. Fire personer har allerede fått avslått en søknad om norsk statsborgerskap fordi Utlendingsdirektoratet mener de ikke snakker godt nok norsk. Og hittil i år har ytterligere 60 utlendinger fått søknaden om statsborgerskap i retur fra UDI fordi de ikke kan dokumentere at de kan snakke norsk.

–Klarer de ikke å dokumentere at de har tatt norskkurs, vil de få avslag, sier områdeleder Cecilie Sande Amundsen i UDIs oppholdsavdeling.

De må enten kunne legge frem et deltagerbevis fra en av skolene, eller eksamensbevis fra skole eller norskprøve.

Omstridt sak.

Det var daværende kommunalminister Erna Solberg som skjerpet statsborgerskapsloven i 2005, men først nå, under Stoltenberg-regjeringen, får det konsekvenser hvis innvandrere ikke fullfører språkkurset.

Loven ble nemlig formulert slik at kravet først ble gjort gjeldende fra 1. september 2008. Begrunnelsen var at innvandrere skulle få tre år på seg til å fullføre opplæringen.

–Dette er første gang vi har gitt avslag med denne begrunnelsen. Med de nye reglene er vi forpliktet til å sjekke om søkeren oppfyller kravet om å ha gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap, sier områdeleder Sande Amundsen.

Blir ikke kastet ut.

Uten norskkurs ryker muligheten for norsk pass og tillatelse til permanent bosetting i landet. Utlendingene blir imidlertid ikke kastet ut av landet, så sant de har en annen gyldig oppholdstillatelse i Norge.

De to elevene på Rosenhof skole har mange forklaringer på hvorfor så mange innvandrere ikke lærer norsk.

–Mange vil heller jobbe og tjene penger. Selv fikk jeg arbeid nesten med én gang, uten å kunne norsk. Det er også et spørsmål om kultur. Kvinner fra enkelte land i Asia og Afrika får beskjed om å holde seg hjemme, sier Gisele Skramstad.

Droppet ut.

Både Skramstad og Shahla Mirzazada har tidligere droppet ut fra språkkurset, men begge har klart å vende tilbake til skolebenken. Nå snakker de godt norsk og har bestemt seg for å studere språket videre. Da kan Skramstad ta høyere utdannelse, og Mirzazada kan bli lege.

–Jeg har jobb, men vil likevel lære meg å beherske språket. Jeg føler at jeg er mindre verdt så lenge jeg ikke kan norsk, sier Skramstad.

–Jeg fikk barn og måtte slutte. Men heldigvis har jeg en mann som støtter meg og forstår at det er viktig at jeg får jobb og utdannelse, sier Mirzazada.

En venninne passer det yngste barnet til Mirzazada mens hun er på skolen.

Til tross for rekordstor innvandring sliter skolene i Oslo med å finne innvandrere som vil lære norsk. Utdanningsetaten i Oslo kommune støvsuger T-banen for å finne nye elever. Lærerne løper rundt på perrongene og tilbyr gratis norskkurs, og politikerne har bevilget penger.

Skreddersydde kurs.

Utlendinger er også blitt tilbudt alt fra gratis bærbar låne-PC, kveldskurs etter arbeidstid, barnevakt, leksehjelp, skreddersydde kurs på arbeidsplassen og spesialkurs i norsk samtidig som de får annen utdanning. Det har skaffet 700 nye elever, men fortsatt er det tomme stoler på norskkursene.

Områdedirektør Bente Fredheim i Utdanningsetaten er ikke fornøyd med at skolen må bruke så mye krefter på å finne innvandrere som vil lære norsk.

Mange stryker.

–Vi trenger et sterkere incitament for at flere skal lære norsk. En måte kan være å kreve at utlendinger må ha avlagt norskprøve for å få jobb i Norge. Dersom alle på jakt etter arbeid måtte avlegge en slik prøve, ville nok våre klasserom vært overfylt, sier Fredheim.

Hun mener det er særlig viktig at foreldrene lærer norsk, slik at de kan hjelpe sine barn på skolen og i samfunnet ellers.

–Det er fortsatt altfor mange innvandrere som ikke lærer språket. Vi sliter fortsatt med å beholde dem i klassene, og det er for mange som stryker i skriftlig prøve.

Vi vil aldri lykkes med integreringen hvis vi ikke lykkes her i klasserommet, sier Fredheim.