Den ferskeste oppdateringen viser at 56 prosent av i alt 8580 stamveikilometer (se nederst i saken) i Norge får stempelet «ikke brukbar standard» av Statens vegvesen. Bare 5 prosent, 430 kilometer, får «fullgod standard».

Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV), som sammen med NAF i dag arrangerer en større samferdselskonferanse i Oslo, har lagt til veistrekninger som senere er åpnet, og fastslår at de 5 prosentene blir til 8,4 i løpet av 2009.

Situasjonen for øvrige riksveier er noe bedre. 27 prosent får «fullgod standard», 44 prosent «ikke brukbar standard», mens resten av stam- og riksveiene gis «brukbar standard». Skaderisiko, utslitt asfalt, for smal vei og manglende midtrekkverk er blant femten kriterier som trekker karakteren ned.

Høstens valg må bli et samferdselsvalg, mener de 16 bil-, vei- og trafikkorganisasjonene som i dag lanserer nye veikrav. Kravene er et forsøk på å definere brukernes behov på en lettfattelig måte.

–Det er på tide at folket nå blir hørt. Gode veier er samfunnsøkonomisk lønnsomt, det er viktig både for Distrikts-Norge og byene, det gavner næringslivet og det virker positivt på sysselsetting, helse og miljø, sier Vilrid Femoen, leder for politikk og strategi i OFV.

Kan spare milliarder.

Gevinsten bare ved å tilfredsstille de statlige standardkravene som allerede foreligger kan ifølge OFV redusere kjøretiden mellom Stavanger og Bergen med 65 min, Bodø-Tromsø med 45 minutter og Oslo-Trondheim med 40 minutter. Kommer norsk gjennomsnittlig kjørefart opp på Finlands nivå kan samfunnet spare 21 milliarder kroner i året bare for godstransporten, målt etter antall transporttimer og utgiftene ved at vogntog står stille.

–Ville ikke akseptert.

–OFV sier det finnes veistandarder, men ikke lover, forskrifter eller normaler som sier noe om hvordan målene om effektiv, sikker og miljømessig veitransport skal nås. Hvorfor trenger vi flere veikrav?

–I Norge avvikes kravene som myndighetene har satt i stor skala. Derfor må folk nå begynne å stille krav til veistandarden. Det er på tide at intensjonene i Veiloven oppfylles, nemlig en veitrafikk som trafikantene og samfunnet til enhver til kan være tjent med. Da må vi ha godt vedlikeholdte, moderne og sikre veier. Og vi vil ikke vente i 90 år, som det nå ligger an til.

–Har andre land slike veikrav?

–De fleste land vi ønsker å sammenligne oss med har en langt bedre veistandard. Jeg tror nok at det i land som Tyskland og Sverige ville være utenkelig med så store avvik mellom fastsatte veikrav og faktisk standard. Det er en langt større politisk vilje til å prioritere vei, og betydningen av god infrastruktur er sjelden oppe til debatt. Veikrav fra folket har dermed vært mindre aktuelt, sier Femoen.