Prikkbelastningene av førerkort ble innført i Norge i januar 2004, og ordningen er evaluert av SINTEF for perioden 2004–2007. Målet med prikkordningen er å hindre trafikkadferd som fører til mange ulykker.

SINTEF anslår at rundt 165.000 bilførere i større eller mindre grad har endret sin adferd i positiv retning etter å ha fått prikker.

–Disse sjåførene utgjør imidlertid bare fem prosent av personer med førerkort i Norge. Selv om de skulle ha endret sin adferd, utgjør de likevel en for liten andel av det store antall førere til å gi noe synlig utslag på ulykkes- eller fartsutviklingskurven, sier Kristian Sakshaug, seniorforsker ved SINTEF og en av forfatterne bak rapporten «Evaluering av prikkbelastning av førerkort».

SINTEF har gjennomført flere undersøkelser og kartlagt kunnskapsstatus blant førere både før og etter at prikkbelastningsordningen ble innført. Med dagens ordning mister man førerkortet etter åtte prikker. En arbeidsgruppe er nedsatt for å komme med forslag og anbefalinger til endringer i prikkbelastningsordningen. Disse skal på høring før den nye forskriften kan iverksettes. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete har allerede gitt uttrykk for at én av endringene blir at man i fremtiden mister lappen ved seks prikker.

Liten risiko.

Kristian Sakshaug mener det er urealistisk å tro at en strengere prikkordning vil ha noen spesiell effekt på den vanlige bilist, det vil si alle de som ikke har prikker.

–Det egentlige problemet er den minimale sjansen for å bli tatt når du begår et trafikalt lovbrudd. Oppdagelsesrisikoen for fartsovertredelser er svært lav. Beregninger har vist at selv på de mest overvåkede strekninger ble mindre enn én av 1000 overtredelser oppdaget. Denne risikoen er selvfølgelig langt høyere der det er automatisk overvåking, men denne kontrollen er på den andre siden i langt større grad forutsigbar, sier Kristian Sakshaug.

–Det viktigste tiltaket for å gi prikkbelastningen større effekt er å øke oppdagelsesrisikoen og overvåkingsnivået vesentlig. Noe vil det også hjelpe å senke grensen for beslag av førerkort fra åtte til seks prikker, men ikke i så stor grad, presiserer SINTEF-forskeren.

Resultatene viser at førere som ikke har fått prikker i liten grad har endret sin adferd etter at prikkbelastningene ble satt i verk. Blant dem som har fått prikker er det altså en viss andel som sier det har påvirket dem til mer lovlydig kjøring.

–Generelt er det slik at jo flere prikker du har, desto større er påvirkningen. Det indikerer at bilister med prikker reduserer sin ulykkesrisiko og dermed bidrar til færre ulykker. I utgangspunktet er imidlertid dette en gruppe som ut fra selvrapporterte personskadeulykker synes å ha vesentlig større ulykkesrisiko enn gjennomsnittsbilisten. Man kan dermed fastslå at prikkbelastningsordningen fanger inn førere som i utgangspunktet har høy ulykkesrisiko, sier Kristian Sakshaug.