Mannsrollen i norsk yngre bronsealder, i perioden 1100 til 500 år før Kristus, er lagt under lupen av doktorgradsstipendiat Lisbeth Skogstrand ved Kulturhistorisk Museum i Oslo.

Gjennom studier av hvordan maskulinitet har kommet til uttrykk og endret seg over tid, særlig med fokus på mannlige krigere, har hun avslørt nye sider av våre fjerne forfedre. Studiet bygger på bl.a. analyse av funn fra 230 graver i Østlandsområdet og i Agderfylkene. Det dreier seg utelukkende om kremasjonsgraver der gjenstandene i noen tilfeller er bevart.

Staselige menn.

–Det var veldig viktig å ta seg ut, se flott og imponerende ut, forteller Skogstrand. –Mennene har bl.a. barbert seg ved bruk av små rakekniver av bronse, og har også brukt pinsetter, begge deler dekorert med fine mønstre. De pleiet også neglene. Menn var med andre ord nøye med sitt utseende.

–Det var heller ikke uvanlig for menn å gå med smykker, for eksempel halsringer. Små nåler har vært brukt som pynt på klærne. Fingerringer hadde tidligere vært populært, men dukker ikke så ofte opp i den perioden jeg nå studerer. Fortidens krigere var rett og slett forfengelige, ja nærmest jålete hvis vi tør å bruke et moderne uttrykk, sier hun.

I tillegg til det personlige utseende, benyttet bronsealderkrigerne gjerne våpen som var prydet med dekor: flotte sverd, dolker, lanser og spyd.

Idealisert.

–Funnene viser at den nordiske bronsealderkrigeren ikke samsvarer med det stereotype bildet av en kriger, sier Lisbeth Skogstrand. –Krigerrollen var antakelig forbeholdt det øvre sjikt i samfunnet, og særlig knyttet til dem som hadde rett og anledning til å bære sverd. Rollen kan ha vært med på å skape et mannlig kroppsideal der ungdommelige egenskaper som skjønnhet, styrke og virilitet har vært sentrale.

–Hvordan mennene barberte seg vet jeg ikke, men trolig brukte de en form for olje eller væske for å unngå tørrbarbering. Det er en mulighet for at barberingen kan ha signalisert tilhørighet til en bestemt gruppe i samfunnet. Pleie av neglene gjennom lengre tid fremgår for øvrig av gravfunn fra Danmark fra eldre bronsealder. Men det er også gjort funn av hva som kan ha vært et manikyrsett, sier hun.

Barseldød.

Selv om Lisbeth Skogstrand i hovedsak har studert menn, har hun også gjort oppdagelser om kvinnene.

–Svært mange av kvinnene døde mens de var i 20- eller 30-årene, mange trolig i forbindelse med fødsel. De var for øvrig også opptatt av utseendet, og gikk gjerne med store bronsesmykker i form av store halsringer, armringer og spenner. I eldre bronsealder brukte man også store belteplater på magen, og hengekar på mage eller rygg, sier hun.

Tidligere har Lisbeth Skogstrand også sett på helleristninger som særlig finnes langs Bohuslän-kysten og i Østfold.

–Flere av helleristningsfigurene er veldig fint laget. Noen viser menn med fallos, andre med sverd, andre igjen med veldig markerte legger. Fallos og sverd avbildet sammen er så vanlig at de to symbolene kan ha hatt et sammenfallende meningsinnhold. Figurene avspeiler utvilsomt et ønske om å fremheve det kraftfulle, det potente og maskuline i sin egen samtid, sier hun.

Doktorgradsarbeidet som startet opp i 2007, skal være sluttført sommeren 2010.