Frøene fra det iskalde lageret skal sikre mat til folk i en stadig varmere verden. Over 400.000 arter er nå lagret der, de fleste fra matplanter som ris, bønner, mais og korn.

–Verdens fremtidige matsikkerhet er forsikret her, sier landbruksminister Lars Peder Brekk, som har besøkt frøhvelvet sammen med frøeksperter fra en rekke land.

Hvelvet er et av verdens mest ambisiøse prosjekter for å sikre matforsyningen. Hvert land har ansvar for sine frø. Lageret på Svalbard er en «verdensbank» som tar et globalt ansvar.

Lagres i kulde.

Aftenposten fikk være med inn i det aller helligste, drøyt 200 meter inn i permafrosten. Her er det 16 kuldegrader året rundt. Uansett hva som skjer ellers i verden, vil frøene her aldri oppleve annet enn kulde.

Her er originale frø, rundt 50 av hver art, pakket i aluminiumsposer og store plastkasser. Hvert land har sin «bankboks», og de fleste frø kan lagres slik på ubestemt tid. Tre store hvelv er sprengt ut, med plass til over 4,5 millioner frø.

En internasjonal organisasjon, Global Crop Diversity Trust, koordinerer innsamlingen. De passer på at de viktigste sortene blir sikret, og at alt annet kommer inn i hvelvet etterhvert.

–Ingen av verdens genbanker er forberedt på klimaendringene. Hvelvet her på Svalbard er hundre ganger bedre enn de beste lagrene rundt om i verden, sier Cary Fowler, som leder arbeidet med global frø-sikring.

Norge og andre områder på den nordlige halvkule merker klimaendringer først. I Norge blir det mellom 3,5 og 5 grader varmere i gjennomsnitt, mens temperaturen på Svalbard vil stige med inntil syv grader de kommende 100 år, ifølge klimaforsker David Battisti.

Landbruksminister Lars Peder Brekk ser for seg at hele landbruket, også i Norge, må omstilles for et varmere klima. Man vil blant annet få behov for nye frø.

–Frøene på Svalbard har potensial til å redde verden om nødvendig, sier Brekk.