– Jeg lever, jeg, assa, sier en jenta, og ser bort på de tre fra Uteseksjonen som står noen meter unna.

Hun er tydelig ruset. Går skevt. Har på seg joggebukse og en svart tynn topp, selv om det er rundt null grader ute.

Klokken er kvart på elleve om kvelden. Noen minutter etter at siste togpassasjer er kommet opp fra spor to, kommer to jenter og en gutt gående. Jentene er 18 år, gutten 20. Han drikker sjokolademelk. Sjangler med knekk i knærne. Må etter hvert sette seg på en benk.

Telefonen hans ringer. Han prater uklart.

Han er uten fast bosted. De to andre bor i Østfold.

Fulgte etter.

Litt tidligere på kvelden så medarbeiderne fra Uteseksjonen at de gikk ned på sporet. De fulgte etter. I et slags hus bygget av brostein bak utgangen til sporet, godt gjemt, satt de to jentene. De var tydelig ruset og skulle sette et skudd heroin. Uteseksjonen presenterte seg og avtalte at de skulle stå oppe på stasjonsområdet og vente på dem.

–Vi går ikke før dere kommer opp igjen og vi ser at dere har det bra, fortalte Linda Høgheim i Uteseksjonen.

Møter unge.

Aftenposten har i flere dager vært med Uteseksjonen på jobb i Oslo sentrum. Hver dag går de i miljøene, snakker ungdommer under 25 år. De ser etter ungdommer som har problemer eller som står i fare for å utvikle rusavhengighet. Mange av dem har stukket av fra barnevern eller foreldre.

På vei opp rulletrappen inne på Oslo S kommer en jente på rundt åtte år. Klokken er over elleve på kvelden. Hun er tynt kledd og går tilsynelatende alene. Mai Britt Olsen og Øyvind Mettenes i Uteseksjonen stopper opp, følger jenta med øynene og vurderer om de skal gjøre noe.

Så ser de to kvinner lengre opp i rulletrappen. Den ene vinker mot den lille jenta, og de to fra Uteseksjonen kan slippe jenta av synet.

Blir gjenkjent.

– Vi ser altfor unge mennesker bruke Oslo S som oppholdssted kveld etter kveld. Ofte vurderer vi hvor lenge vi skal se på det før vi tar kontakt. Det er ikke nødvendigvis noe galt i å bruke Oslo S som tilholdssted. Spørsmålet er vel heller hvorfor man gjør det, sier Mai Britt Olsen. Når det er nødvendig, tar alltid Uteseksjonen kontakt med barnevernsvakten.

Mange selgere og brukere kjenner folkene i Uteseksjonen igjen, og de slår av en prat. Andre viker unna.

–Utfordringen er å jobbe mot dem som har dårlige erfaringer med hjelpeapparatet i utgangspunktet. De har ikke noe tillit lenger. Andre igjen vil ikke ha hjelp, sier hun.

Da Aftenposten var med Uteseksjonen lørdag kveld for to uker siden, så vi mange vektere og flere patruljer med Natteravner. På fem timer så vi ikke en eneste politipatrulje eller betjent, til tross for at vi oppsøkte de mest belastede områdene i sentrum av byen.

Kontakt.

At det er mange flere ungdommer og mindreårige på og i nærheten av de åpne plassene der folk ruser seg i Oslo, viser Uteseksjonens egne tall. De er i kontakt med dobbelt så mange ungdommer nå som for bare noen år siden.

De hjelper dem med å etablere kontakt med hjelpeapparatet. Bli med i møter med etater som kan hjelpe. Forklare hvordan de kan søke om ulike typer hjelp og støtte. Bidra i oppfølging i kriser og andre utfordringer.

En av dem som ønsker hjelp, er Mohamed, som både bruker og selger narkotika. Hans drøm er å få et sted å bo. Noe han kan kalle hjem. Uteseksjonen følger ham til saksbehandlere og hjelper ham med papirarbeid.

– Det vil være en veldig god start og et godt utgangspunkt. Jeg ønsker egentlig å få meg en vanlig jobb, sier han.

Spor 19.

Rosa hår. Grønt hår. Svarte klær. Lange mørke lærfrakker. Gothstil. Mange piercinger i leppen. Sentralbanestasjonen er et viktig samlingspunkt for mange subkulturer.

De veksler mellom å være på ungdomskafeen Sub Scene og spor 19. Enkelte dager kan det sitte opp mot 50 ungdommer ved nedgangen til sporet. De kommer fra Østfold, Akershus og Oslo.

Mange av dem er unge som ikke ruser seg. Likevel har Uteseksjonen egne team som følger opp ungdommer som oppholder seg i randsonen av rus-plassene, som for eksempel inne på Oslo S. Det er viktig forebyggende arbeid, mener de.

Påvirkning.

Kjøp. Salg. Bruk. Det er hverdagen på Oslo S. Frykten er at sårbar ungdom skal bli for påvirket av rusmiljøet. På Vaterland. På T-banestasjonen. Selgerne spør alle. Uredde for politi.

– Når det foregår åpenlyst hele døgnet, kan det bli oppfattet som legitimt. Da er det kanskje lettere å tenke at det ikke er så farlig å prøve heller, sier Øyvind Mettenes i Uteseksjonen.

Men om åpne russcener har påvirkningskraft på ungdom eller ikke, er omdiskutert. I forskningsartikkelen «A magnet for curious adolescens: The perceived dangers of an open drug scene» dokumenterer forskerne Sveinung Sandberg og Willy Pedersen at det tunge rusmiljøet på Plata utenfor Oslo S hadde svært liten tiltrekningskraft på ungdom.

Gjennom analyser av politiets tall og intervjuer viser Sandberg og Pedersen at ungdom som vanket i området, i svært liten grad identifiserte seg med tunge rusbrukere og heroin.

Miljøet langs Akerselva og på Vaterland er annerledes.

Tiltrekningskraft.

– Et yngre miljø som har mer symbolsk kapital, har en annen tiltrekningskraft. Men ikke på hvem som helst. Det virker tiltrekkende på minoritetsgutter som allerede har problemer, som har hatt tapsopplevelser på skolen og i arbeidsmarkedet, som har det vanskelig hjemme, sier Sandberg.

For dem virker dealerne langs Akerselva tøffe, og de har penger.

– Mens den åpne russcenen utenfor Oslo S er ufarlig i forhold til rekruttering, er Akerselvamiljøet en risiko for sårbare gutter som føler seg ekskludert fra det norske majoritetssamfunnet, sier Sandberg.