–Jeg har veldig sterk tro på at man bør få lov til å velge å være hjemme med barna de første årene. Da må det gjøres økonomisk mulig, sier Liv Steen i Asker, varm tilhenger av kontantstøtten.

Selv om hun nå har både Kesia (5) og Bettina (3) i barnehage, var hun glad for at hun kunne ha dem hjemme – og etterhvert litt i barnepark – da de var litt mindre.

Helt siden kontantstøtten ble innført i 1998, har den vært omstridt. Ap og SV har lenge ønsket å avvikle ordningen, blant annet fordi den kan bidra til at innvandrerkvinner kommer senere ut i yrkeslivet.

Men ny forskning utført av NOVA-forsker Lars Gulbrandsen kan tyde på at politikerne risikerer mer bråk enn de forventer om de fjerner kontantstøtten.

Populær ordning.

Gulbrandsen påviser at kontantstøtten i dag er minst like populær som da den ble innført, selv om stadig flere sender barna i barnehage.

–Oppslutningen om ordningen er stabil og har i alle fall ikke blitt mindre. Egentlig er jeg overrasket over resultatet, sier Gulbrandsen. Han har brukt data fra 1999 til 2007 fra MMI/Synovates «Norsk Monitor» for å kartlegge folks syn på kontantstøtte.

* I 1999 mente 41 prosent av befolkningen at de likte ideen om kontantstøtte og at ordningen var riktig.

* Men like mange var den gang imot ordningen.

* I 2007 var andelen positive steget til 45 prosent, mens andelen negative var redusert til 39 prosent.

Adferdsendring.

–I denne perioden har det vært en voldsom endring i folks adferd: kontantstøtten er nå mye mindre brukt. Folk ser ut til å foretrekke barnehage i høy grad. Men det virker som om prinsippet om valgfrihet står sterkt. Det kan virke som om folk synes at selv om de ikke vil benytte seg av ordningen, bryr de seg ikke noe om hvorvidt andre velger noe annet, sier Gulbrandsen.

NOVA-forskeren har også tidligere forsket på kontantstøtten for å se effekten på kvinners yrkesdeltagelse og foreldres tid med egne barn.

Konklusjonen var at kontantstøtten knapt påvirker disse forholdene.

Spår misnøye.

–Kontantstøtten har ikke hatt så veldig stor betydning for hva folk har gjort eller ikke gjort. Derfor kan man stille spørsmålet om politikerne bare burde la den fases ut i stedet for å fjerne den, antyder Gulbrandsen.

Han spår at det vil bli stor misnøye dersom politikerne fjerner støtteordningen, samtidig som ikke alle ettåringer får ønsket barnehageplass, fordi de er født for sent på året.

Med lovfestet rett til plass, risikerer foreldre med barn født etter 1. september ikke å få retten oppfylt før barnet er ett år og elleve måneder. Han påpeker at de som er født før denne datoen, får et velferdsgode som er subsidiert med mellom 100000 og 120000 kroner i året, mens de som er født for sent, ikke får det.

–Fjerner man kontantstøtten samtidig, blir det lett misnøye, spår han.

Ønsker alternativ.

Liv Steen håper politikerne vil beholde kontantstøtten:

–Det er jo også delte meninger blant forskere om hvor tidlig barn bør begynne i barnehage, sier hun. Hun er glad hun slapp å sende egne barn i barnehage før de kunne gjøre ordentlig rede for seg og si ifra om ting.

–Hele det første året er foreldre og barn sammen 24 timer i døgnet. Og så skal de plutselig nesten hele sin våkne tid være sammen med andre – kanskje til og med ustabil arbeidskraft. Det er veldig viktig å ha alternativer, understreker Liv Steen, som både er styreleder i Nesbru barnepark og styremedlem i Nesbru barnehage i Asker.