Les også:

–Samfunnet vårt har de siste 40-50 årene blitt preget av mindre kontroll og større frihet på de fleste områder – på godt og vondt.

–Det er psykiatriens ansvar å hindre at psykiatriske pasienter utøver vold og drap, men spørsmålet er om den oppgaven kolliderer noe med det sterke fokuset våre myndigheter har på menneskerettigheter, sier Pål Hartvig, spesialist i psykiatri og forsker ved Kompetansesenter sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst.

Hartvig tror at noen menneskeliv årlig kunne vært spart med kvalitetssikret tvang og flere plasser i psykiatrien som kunne sikret lengre opphold til stabilisering enn slik det er nå.

Skeptisk.

–Rundt ett av fem drap i Norge begås av en psykotisk person. Men de aller fleste drap begås av mennesker som er strafferettslig tilregnelige. Det er komplekse faktorer bak ethvert drap, men jeg er altså skeptisk til utviklingen som går i retning av at en del, men slett ikke alle, psykotiske pasienter holdes for kort tid i institusjonene og skrives ut for tidlig. Noen er dermed ikke friske nok til å klare seg, sier han.

Randi Rosenqvist, leder av Rettsmedisinsk kommisjon, er enig.

–Av ulike grunner får en gruppe psykotiske schizofrene for dårlig oppfølging i psykiatrien og noen av disse begår drap. På 50-tallet var disse pasientene på sykehus, nå skrives disse utilregnelige pasientene ut for raskt. Prisen samfunnet må betale for en politisk ideologi som sier «minimal tvang» er at noen uskyldige blir drept hvert år, sier hun.

Torgeir Husby, avdelingssjef ved Psykiatrisk Avdeling Vindern (Diakonhjemmet), etterlyser flere langtidsplasser.

–Psykisk ustabile mennesker er en svært heterogen gruppe med ulike terapeutiske behov. En kompliserende faktor er rus, som bidrar til at mange pasienter fremstår i et ulikt psykisk bilde fra dag til dag. Mitt hovedanliggende er at de alvorligst syke ikke får et optimalt behandlingstilbud fordi det er for få langtidsplasser, sier Husby.

Voldsrisiko.

Spesialist i klinisk psykologi, professor Stål Bjørkly, bekrefter at det er en forhøyet voldsrisiko blant en undergruppe av psykotiske pasienter i forhold til befolkningen ellers.

–Vi kjenner stadig mer til kjennetegnene: Det er et menneske med en type forfølgelsesvrangforestillinger som selv opplever seg truet på livet. Det i kombinasjon med at de menneskene vedkommende føler seg truet av, har tatt kontroll over hans tanker og følelser, sier han.

Bjørkly understreker at det å være psykotisk ikke medfører at en er farlig.

–Spørsmålet blir selvfølgelig hvor mange mennesker som skal holdes borte fra samfunnet med tvang i forhold til at en av dem kan begå drap.