–Dette er alvorlig og bekymringsfullt. Det er de unge som skal stå i yrkeslivet, sier Helga Hjetland i Utdanningsforbundet.

Hun sikter til de nærmere 800 av totalt 5452 nyutdannede lærere, lektorer og adjunkter i aldersgruppen 25 til 29 år som sluttet i grunn- og videregående skole i fjor, ifølge tall fra KS.

Mens hver fjerde lektor og lærer sluttet, var tallet lavere for den største gruppen i skoleverket, adjunktene. Her sluttet hver åttende.

Hjetland tror mange nyutdannede får praksissjokk, og at de opplever mangel på tilrettelegging og bli tatt vare på i arbeidslivet.

–Lærere må forholde seg til ulike situasjoner og mennesker hele dagen. Har man ikke nok praksis eller god nok praksis fra utdanningen og står der alene, er det utfordrende å være ung lærer, adjunkt eller lektor.

Fikk sjokk.

Adjunkt Guro Skjelderup (28) har opplevd praksissjokket. Hun begynte på Bjølsen skole i Oslo i fjor høst. For to måneder siden fortalte hun til Aftenposten at etter et halvt år sa det stopp.

–Jeg var 90 prosent sosiallærer og ti prosent lærer. Adferdsproblematikk spiste opp hverdagen.

Skjelderup brukte også mye tid på å forberede seg til timene for å oppdage at få av punktene var gjennomført da arbeidsdagen var over.

–Jeg følte meg utilstrekkelig og uansett hvor mye jeg jobbet, var det aldri nok.

Skjelderup savner mer undervisning i spesialpedagogikk på lærerutdanningen og bedre oppfølging som fersk i arbeidslivet.

Denne våren startet adjunkten på en privat fotoutdanning i Oslo.

Skure og gå.

Helga Hjetland sier praksissjokket alltid har vært til stedet i læreryrket. Men ser stor forskjell på sin egen generasjon lærere og de som kom etter.

–Lærerne på 1960 og 70-tallet ble i større grad værende i yrket enn generasjonene etter. Spesielt på 1990-tallet så unge lærere seg om og oppdaget mer attraktive yrker. Utviklingen akselererte på 2000-tallet.

Hun synes det er leit at kommuner og fylker ikke klarer å holde på lærerne, og sier alle, staten, kommunene, Utdanningsdirektoratet og Utdanningsforbundet, må ta ansvar.

–Økt timetall uten flere lærere, mer papirarbeid, nye læreplaner og en arbeidssituasjon som oppleves som krevende, er utfordrende for lærerne.

Hjetland mener det er nødvendig med høyere lønn, i tillegg til å satse på faglig utvikling.

–Vi kan ikke la det skure og gå lenger. Ufaglærte har økt med 30 prosent i skolene de siste to årene. Barna våre har krav på skikkelige lærerdekning, sier Hjetland.

Lavere turnover.

Ifølge tallene fra KS er det generelt små fylkesvise forskjeller på hvem som begynte i ny jobb i fjor eller sluttet. Det var minst utskifting i aldersgruppen 50 til 60 år. Men lektorer i alle aldre byttet jobb eller sluttet i større grad enn både lærere og adjunkter.

Hjetland sier det kan henge sammen med at lektorene er mer spesialiserte og attraktive for flere enn skoleverket, og sier det er viktig å sørge for at lektorer med erfaring blir i skoleverket.

Eirik Solberg i KS sier turnoveren blant sykepleiere, fagarbeidere og førskolelærere i alle aldersgrupper ligger på mellom 10 og 12 prosent.

–Den er lavere for ansatte i skolene, sier Solberg.

Tålmodige.

Regjeringen har det siste året satset hardt på kampanjer for å øke rekrutteringen til lærerutdanningene, heve lærernes status og satse på videreutdanning.

Helga Hjetland tror mer positiv omtale av yrke og økt lønn, vil være med på å få flere til å velge læreryrket.

–Vi må være tålmodige og innse at vi ikke kan se en 20 år gammel utvikling snu over natten.

P.S. Aftenposten arrangerte et møte mellom ekslærer Guro Skjelderup og kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell (SV) i februar.

Da sa Skjelderup at dersom Solhjell klarer å skaffe flere ressurser til skolene, fra sykepleiere til spesialpedagoger kommer hun kanskje tilbake.