Les også:
Nyttårsaften skrev Aftenposten at det var klart flertall på Stortinget for å avskaffe juryordningen. Men i løpet av vinteren har flere partier snudd helt. Nå er det et flertall for å beholde juryen, men samtidig pålegge den å begrunne sine avgjørelser. Dette i motsetning til dagens ordning, der juryen bare svarer «ja» eller «nei» på skyldspørsmålet.
Bare Ap og Høyre er nå klare på at de vil fjerne juryen og erstatte den med en meddomsrett der legfolk er i flertall.
Alle snur.
Venstre var først ute med å foreslå at juryen skulle pålegges å gi en begrunnelse. SVs landsmøte i mars vendte overraskende tommelen ned for programkomiteens forslag om å vrake jury, og vedtok i stedet å kreve begrunnelser. Frps landsmøte er først i mai, men i landsstyrets innstilling henstilles landsmøtet til å gå imot programkomiteens forslag om å fjerne juryen. Landsstyret vil heller ha jurybegrunnelser. Sist helg la Sps landsmøte seg på samme linje. KrFs landsmøte holdes i mai, men også her ber landsstyret i sin innstilling om at juryen skal beholdes – bare ikke i voldtektssaker.
Det er dermed flertall for å bevare juryen. Tidligere justisminister Odd Einar Dørum (V) synes snuoperasjonen i de andre partiene er svært interessant.
–Dette er et sterkt argument for at vi i hvert fall ikke må avskaffe juryen i en stemningsbølge. Vi må få en bred gjennomgang, både om håndtering av vitnepsykologi og om forholdet til sakkyndige, om dommerne bærer svart kappe eller ei. Det beste vi kan gjøre er å beholde juryen og be den begrunne sine avgjørelser. Det minste vi kan gjøre er å ha en seriøs gjennomgang, sier Dørum.
Strasbourg.
Noe av bakgrunnen for den overraskende utviklingen, er at Menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg nylig slo fast at det kan være brudd på menneskerettighetene å kjenne en person skyldig uten å si hvorfor.
Høyesterett skal i mai avgjøre om EMD-dommen får betydning for norsk rett. Hvis Høyesterett følger Strasbourg, har mange antatt at juryordningen umiddelbart ville avgå ved døden.
Nå kan det se ut som om politikerne «redder» juryen gjennom å pålegge den å begrunne sine avgjørelser. Men ingen av partiene har så langt landet på hvordan juryen skal gå frem for å begrunne.
Sekretær.
Venstre ønsker å tilføre juryen juridisk kompetanse, for eksempel gjennom en juridisk sekretær.
–Vi vil tilføre juryen kvalifisert hjelp, slik at juryens enkle ja eller nei kan begrunnes. Rettsapparatet må tilføres tilstrekkelig med ressurser for å sikre dette, sier Dørum. Også Frp vil tilføre juryen ekstern hjelp.
–Landsstyrets flertall er klar på at man vil beholde juryen fordi det er viktig at folks sunne fornuft spiller en rolle i rettssalen. Samtidig ser vi behovet for at så dramatiske avgjørelser begrunnes. Det kan skje gjennom et sekretariat som kan gi juryen råd, sier nestleder Per Sandberg.
Flere spørsmål.
Justispolitisk talsmann i SV, Akhtar Chaudhry, mener det ikke bør by på problemer å hjelpe juryen med en begrunnelse.
–Det kan løses gjennom at det stilles flere spørsmål til juryen. Det kan også opprettes et sekretariat, sier Chaudhry.
Han sier behovet for begrunnelser har kommet naturlig med tiden.
–I dag får du en utførlig begrunnelse hvis du nektes å oppføre en garasje. At det gis begrunnelse for kjennelser i alvorlige straffesaker er naturlig, og vil dessuten øke bevisstheten rundt juryens bevisvurdering, sier Chaudhry.
