–Det koster altfor mye å få rett i dette landet. Derfor er det også mange mennesker med svak økonomi som må finne seg i urett. Det må vi bare gjøre noe med, sier justisminister Knut Storberget.

I en stortingsmelding som legges frem i dag foreslår Regjeringen å legge om store deler av ordningen med fri rettshjelp.

• Inntektsgrensene for å få offentlig rettshjelp økes dramatisk. Fra 246000 til 325000 kroner for enslige. For par økes den fra 369000 til 600000.

• En førstelinjetjeneste med offentlige servicekontorer etableres over hele landet slik at alle kan få en time gratis hjelp fra en advokat/rettshjelper.

Men det mest dramatiske forslaget fra justisminister Knut Storberget er innføring av makspris på flere typer advokattjenester. I dag er det allerede «makspris» i straffesaker, barnevernssaker og på noen få andre områder. Det innebærer at ingen advokat kan forlange mer enn den offentlige salærsatsen på 870 kr (ekskl. moms) pr. time. Nå vil Regjeringen, som planlegger å banke gjennom denne meldingen i Stortinget i løpet av våren, utvide ordningen til en rekke nye saksområder, der advokater i dag tar inntil 3000 kroner i salær:

• Forbrukersaker

• Gjeldssaker

• Klage i helse- og sosialsaker

• Klage i trygdesaker

• Visse arbeidsrettslige saker

• Barnebortføring

Storberget regner med reaksjoner fra advokathold, men er krystallklar på at dette er riktig.

–De viktigste sakene vi har, straffesakene, avlønnes etter det offentlige salæret på 870 kroner. Hvorfor kan vi ikke da gjennomføre det i viktige saker som angår vanlige folks velferd og trygghet. Det er fullt mulig å ha en god advokatpraksis med slike priser. Det har jeg selv erfart, sier Storberget, som jobbet som advokat før han ble politiker.

–Dette er også en viktig bidrag i kampen mot fattigdom. Flere og flere tvinges inn i rettssalen, fordi flere områder av samfunnet er blitt rettsliggjort. Flere saker enn noensinne ender i dag opp i rettssalen. Da må folk med svak økonomi sikres rettshjelp.

Egenandel.

Regjeringens forslag om å øke inntektsgrensen for å få offentlig retthjelp fører til at antall husholdninger som omfattes av ordningen øker fra 600000 til 1,2 millioner husholdninger. Men samtidig innføres det progressive egenandeler. Par som tjener inntil 600000 kroner må betale hele 90 prosent av egenandelen. Prosentsatsen faller ned til null for dem som tjener under 250000.

–Dette er et grep vi gjør for at flest mulig – hvis de ønsker det – skal komme inn under rettshjelpsordningen. Da vil samtidig advokaten de benytter bli «tvunget» til å ta seg betalt etter den offentlige salærsatsen. Slik kan vi få oppfylt våre intensjoner: Vi får billige advokattjenester på viktige samfunnsområder, flere får rettshjelp, og vi slipper å bruke fryktelig mye mer penger for å få det til, sier Storberget.

–Skal ikke dette koste noen ting?

–Vi ønsker at dette skal være provenynøytralt. Poenget her er å ta et strukturelt grep, omfordele, og ikke nødvendigvis pøse ut mer penger, slik vi vanligvis «løser» problemene. Dette er god sosialdemokratisk politikk.

–Men hva hvis advokatene sier nei til å ta oppdrag som faller inn under den nye rettshjelpsordningen?

–Advokater har monopolmakt på rettshjelp og må finne seg i at Regjeringen ønsker at rettshjelp skal gjøres tilgjengelig for folk flest gjennom lavere priser. Staten bruker ca. én milliard kroner i året på offentlig rettsordninger, inkludert straffesakene. Da må advokatene finne seg i at staten stiller krav om prisen. Jeg ser det som en selvfølge at advokatstanden bidrar til at folk flest får den rettshjelpen de har behov for.