- Vi må forlange at det foretas en psykisk kartlegging av samtlige asylsøkere som kommer til Norge, på samme måte som man i dag foretar en somatisk undersøkelse, sier Lae til Aftenposten.no.

Bakgrunnen for Laes utspill er tallene Oslo-politiet gikk ut med på onsdag. De viser at samtlige som er anmeldt for totalt 41 overfallsvoldtekter i hovedstaden de siste tre årene, har bakgrunn som asylsøkere.

- Innvandrere bak alle anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo

- Befolkningen må være trygge på at voldtektsmenn ikke går ute og kan begå nye overgrep. Vi vet at mange asylsøkere, ikke minst fra Irak, kommer fra områder med krigshandlinger og er traumatisert. Da kan man også bli en fare for omgivelsene. Hvis man ikke tar det alvorlig, betyr det at man utsetter folk for fare. Jeg er redd for at man kan sette hele asylsøkerinstituttet i miskreditt, sier byrådslederen.

Lae er kritisk til at politiet kun omtalte voldtektsmennene som "ikke-vestlige", og advarer mot å stemple over 120.000 lovlydige Oslo-borgere som potensielle voldsmenn. Men han understreker viktigheten av å ta problemstillingen på alvor.

- Det kan ikke være slik at de som kommer hit til landet fordi de trenger beskyttelse, blir de vi må beskytte oss mot. Da snur vi det hele på hodet, og sørger for at de få ødelegger for de mange. Man kan aldri unnskylde voldtekt, sier Lae.

Prøvd før

En kartlegging av den typen Lae etterspør ble utredet som et prøveprosjekt i 2005 og 2006, i regi av Sosial- og helsedirektoratet. Det var daværende kommunalminister Erna Solberg som tok initiativ til forsøket, som ikke ble videreført.

- Jeg forstår ikke hvorfor. Erfaringene har vist at det prosjektet burde vært en fast ordning. Dette bør komme på plass fort, uten at man legger partipolitisk prestisje i det, mener Lae. Han varsler at Høyre vil ta opp denne denne saken i Stortinget.

- Overkommelig oppgave

- Dette er et politisk ansvar, og den ansvarlige statsråd bør pålegge alle asylmottakene å innføre det. Det er psykiatrisk kompetanse på mottakene - og hvis den ikke er god nok, bør den styrkes omgående. Det bør ikke være så vanskelig å kartlegge hver asylsøker, selv om strømmen av asylsøkere nå er alt for stor, sier Lae.

- Dette er en overkommelig oppgave, hvis man bare bestemmer seg for å gjøre det.

Forberedt på reaksjoner

Byrådslederen er forberedt på at kravet vil bli møtt med motforestillinger, og muligens beskyldninger om stigmatisering.

- Men da må jeg spørre: Hva er alternativet? Jeg har sett andre forsøk på å gjøre ethvert mottak til en lukket festning - det er verre. Jeg ser også at enhver kommune prøver å unngå å få et mottak i sin kommune. Det er slike alternativer som er inhumane - ikke vårt. Hvis man tror det er humant å la være å foreta en psykisk kartlegging, og dette fører til at en person begår overgrep mot andre, så er man helt ute å kjøre, sier Lae.

Får støtte fra NOAS

Men Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) støtter Laes forslag.

- Dette er et forslag som har vært oppe før, og som vi støtter fullt ut, sier Morten Tjessem, generalsekretær i NOAS, til Aftenposten.no.

Tjessem påpeker likevel at en slik evaluering ikke bør skje i transittmottakene, men først når asylsøkerne er kommet til et mer varig mottak.

- Det er neppe praktisk mulig å få til en tilfredsstillende psykisk kartlegging i den tidligste fasen, for det er mye som skjer på kort tid i transittmottakene, sier Tjessem.

Halvparten psykisk syke

En rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress fra 2007 antyder at nesten halvparten av asylsøkerne ved norske mottak har en psykiatrisk diagnose. Undersøkelsen viste også at observasjoner og kliniske intervjuer med asylsøkere er langt beder egnet til å avdekke for eksempel posttraumatisk stresslidelser (PTSD) enn for eksempel et spørreskjema.

Intervjuformen som ble brukt, kalles Composite International Diagnostic Interview (CIDI) og brukes av Verdens Helseorganisasjon WHO, og avdekket at forekomsten av PTSD var størst blant asylsøkere fra Midt-Østen og Nord-Afrika. Blant disse asylsøkerne hadde 62 prosent en posttraumatisk stresslidelse.

Vanskelig å vurdere

Tidligere utredninger, blant annet en rapport utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i 2004, har vist at det er vanskelig å gjøre sikre risikovurderinger av asylsøkere i transitt.

- Det fantes ikke vitenskapelig materiale til å gjøre sikre vurderinger, sier dr. med. Pål Gulbrandsen, som ledet prosjektgruppen, til Aftenposten.no.

- Det viste seg at personer som befinner seg i en så usikker og ustabil situasjon er tilbøyelige til å spille ut sin "farlighet" på en måte som gjør det vanskelig å kartlegge fremtidig risiko. Men denne usikkerheten kan slå begge veier - disse personene kan både underspille og overspille sin psykiske tilstand, sier Gulbrandsen.

Morten Tjessem understreker også at man må ha gode rutiner for kartleggingen, og at man må kunne tilby god oppfølging hvis man avdekker lidelser.

- Når det gjelder de ekstreme tilfellene som drap og voldtekt, trenger vi et verktøy for å kunne finne ut hvem som er i faresonen for å utføre slike handlinger, sier Tjessem.

- Trenger avtale med Irak

Tallene som Oslo-politiet presenterte tidligere denne uken, viser at spesielt menn fra Somalia og Irak er overrepresentert blant overfallsvoldtektsmenn.

- Dette er to grupper som kommer fra områder hvor det foregår rå krigshandlinger, og hvor det er en nedslakting som hører middelalderen til. Det gjør selvfølgelig noe med disse menneskene, men dette får vi først vite når vi kartlegger den psykiske helsen, påpeker Erling Lae. Han understreker også at slike ugjerninger må få strengere konsekvenser for voldtektsmennene.

- Det er viktig å få på plass en returavtale med Irak. Har du fått lovlig opphold, så er du nordmann - og da må vi handle ut fra det. Men det er jo ikke noen overbevisende søknad om å få opphold i Norge hvis du voldtar noen i søknadsperioden.