Afrikanske flyktninger prøver desperat å komme til Europa. Praktiseringen av kjønnslemlestelse av jenter i deres hjemland får nå konsekvenser for norsk innvandringspolitikk.
I 50 ankesaker har Utlendingsnemnda (UNE) overprøvd Utlendingsdirektoratet (UDI), og innvilget opphold for afrikanske familier med jentebarn. Årsaken er at familiene kan komme til å omskjære sine døtre hvis de ikke får opphold i Norge. Dette berører særlig asylsøkere fra Somalia og Eritrea, men også det nordlige Nigeria, Sudan og Mali.
Flere får bli.
I fjor høst varslet Regjeringen en innstramming av asylpraksisen overfor somaliere som ett av 13 tiltak for å begrense asylveksten. Men nye tall viser at hittil i år har bare syv somaliere fått avslag. Det betyr at 91 prosent har fått innvilget opphold av UDI. Før Regjeringens «innstramming» i 2008 fikk 84 prosent av somalierne ja på asylsøknaden.
Innvilgelsesprosent er enda høyere for eritreere. 436 av 467 eritreere har fått opphold hittil i år. Det innebærer at 93 prosent har fått ja i sakene som er behandlet.
Føder på mottaket.
Det er ikke asylsøkerne selv, men UNE, som på eget grunnlag har vurdert risikoen som stor for kjønnslemlestelse i de 50 sakene. Svært mange av familiene har født jentene i Norge etter at familien kom hit.
–I mange av sakene dreier det seg om jentebarn som er født etter at det er søkt om asyl eller etter at UDI fattet vedtak i saken. Jentene fra de land UNE behandler saker fra vil normalt bli kjønnslemlestet i perioden fra 0 til 10 år. Det er i den perioden risikoen for kjønnslemlestelse vil være størst, sier seniorrådgiver Jan Olav Barstad i UNE.
Instruks uten effekt.
I oktober påla arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen UDI ikke å rutinemessig vurdere faren for kjønnslemlestelse. Bakgrunnen var at UDI hadde bedt om tillatelse til å vurdere risikoen på eget initiativ. UDI ønsket også å kunne snakke med barna. Regjeringen svarte blankt nei.
Praksisen til UNE i de 50 sakene hvor UDI er overprøvd, er med andre ord i strid med Regjeringens instruks. UNE er imidlertid ikke bundet av Regjeringens instrukser.
Født på asylmottaket.
UNE begrunner sin praksis med at Norge er forpliktet til å følge menneskerettighetene.
–Kjønnslemlestelse er et alvorlig overgrep som strider med grunnleggende menneskerettigheter. Derfor har UNE i sin praksis lagt til grunn at det foreligger en plikt til å vurdere dette uavhengig av om det er anført, sier Barstad.
Han viser til at UNE gjør en grundig vurdering av risikoen for at familienes døtre kan bli kjønnslemlestet ved retur.
–I Somalia vil foreldrenes muligheter for å beskytte sin datter ofte være begrenset, sier han.
–Dette betyr jo at foreldre som kan komme til å kjønnslemleste sine barn blir belønnet med opphold?
–Det er spekulativt. Ingen foreldre sier at de vil omskjære barna hvis de ikke får opphold. Hvis barna risikerer å bli omskåret, og foreldrene ikke kan stoppe det, så får de bli, sier Hovland.
Høyre reagerer sterkt på at foreldre kan få opphold i Norge hvis de kan komme til å kjønnslemleste sine døtre.
–Ingen er uenig i at det er et meget alvorlig overgrep, men jeg er uenig i at det skal gi foreldrene rett til opphold. Vi har dessuten flere eksempler på at foreldre likevel har dratt til hjemlandet og fått barna kjønnslemlestet. Selv om UNE er et selvstendig domstolslignende organ er det meget problematisk at UNE fører en selvstendig innvandringspolitikk stikk i strid med Regjeringens ønsker, sier Bent Høie (H).
