I en ny rapport retter Helsingforskomiteen et usedvanlig hardt angrep mot norske myndigheters tidligere politikk overfor romanifolket og taterne. Helsingforskomiteen går så langt som å si at norske myndigheter fulgte samme tankegang overfor romanifolket som i andre land resulterte i forbrytelser mot menneskeheten.

* Sterilisering av minst 147 kvinner og menn.

* Minst 1500 romanibarn ble tatt fra sine foreldre.

* Flere romanifolk var blant de 2500 personene som ble lobotomert.

Helsingforskomiteen peker på at minst 25 tilfeller av tvangssterilisering skjedde etter at Norge hadde forpliktet seg til å overholde Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, som trådte i kraft 3. september 1953. I tillegg ble om lag 400 barn tatt fra sine foreldre etter denne datoen.

–Den norske stat tok barna deres, man forhindret kontakt mellom barn og foreldre, kvinner ble tvangssterilisert. Staten gikk svært langt for å utslette deres kultur, sier assisterende generalsekretær i Den Norske Helsingforskomité Gunnar Ekeløve-Slydal.

–Skremmende.

Helsingforskomiteen understreker at det er en stor forskjell på Norges politikk for å utslette romanikulturen, og forbrytelser mot menneskeheten slik vi kjenner det fra Hitlers Nazi-Tyskland, Tyrkias massakre av armenere og folkemordet i Rwanda.

–Det er imidlertid skremmende at den norske politikken inneholdt forbrytelser som hører med i disse begrepene. Og tankegangen i Norge var beslektet med tanker som i andre sammenhenger har ført til folkemord og forbrytelser mot menneskeheten, påpeker Helsingforskomiteen. Norsk politikk definerte romanifolket og taterne som «en mindreverdig rase eller en mindreverdig blandingsrase» og at en derfor måtte forhindre barnefødsler. Norske myndigheter mente deres kultur var skadelig for både folket selv og for det norske samfunnet.

–Norske myndigheter måtte derfor «hjelpe» folket inn i en sivilisert kultur. Dermed sluttet Norge å se på personer som tilhørte romanifolket/taterne som mennesker med en iboende verdighet og fulle menneskerettigheter, sier Ekeløve-Slydal.

En kultur forsvinner.

500 år etter at en av Norges minste minoriteter kom til landet, advarer Den norske Helsingforskomiteen mot dagens situasjon. Romanifolket møter fortsatt diskriminering i skolen, fra politiet og på arbeidsmarkedet, enten ved å bli nektet tilgang til campingplasser eller ved ikke å få mulighet til å lære sitt språk.

Komiteen etterlyser flere tiltak for å forhindre at romanikulturen forsvinner:

* Mer språkopplæring, slik at romanifolkets språk ikke går i glemmeboken.

* Mer undervisning i skolen, som gir romanifolket en plass i norsk kultur.

* Bruk av fosterforeldre med romanibakgrunn eller kunnskap om kulturen i barnevernet.

* Bedre tilrettelegging i norsk skole for barn med romani- bakgrunn.

–Det gjelder å få nye generasjoner til å bli stolt av kulturen og villig til å lære og bruke språket, sier Ekeløve-Slydal.

–Politikere har bedt om unnskyldning, det er opprettet et romanifond og innført en erstatningsordning. Er ikke det nok for romanifolket?

–Nei. Norge har ennå ikke tatt et grundig opprør med fortiden. Mange av romanifolket føler fortsatt at de er annenklasses innbyggere.

– Vi må gjøre historien kjent, og øke forståelsen for hvem denne folkegruppen er, og hva de har opplevd. Dessuten har vi ennå ikke fått alt på bordet, og fått en grundig undersøkelse av hvordan vi kunne la dette skje i Norge.

Det ligger fortsatt mye lukket i arkivene, blant annet nå det gjelder lobotomering og medisinske eksperimenter, sier Ekeløve-Slydal.

Tidligere Sp-statsråd Ragnhild Queseth Haarstad var den første statsråden som ba om unnskyldning for Statens overgrep.

–Dersom romanifolket selv har behov for en slik granskning, så støtter jeg det. De er oppgående mennesker som selv må få avgjøre hva de mener gavner deres nasjonale minoritet, uten at noen forteller dem hva som er best for dem, sier den tidligere Sp-statsråden.