Les også:

Den rød-grønne regjeringen har nektet å innføre en lovhjemmel som gir adgang til å be om obligatorisk helseundersøkelse for å avdekke kjønnslemlestelse.

I to ferske dommer fra mars og februar krever imidlertid Utlendingsnemnda foreldrene selv sørger for en årlig helsesjekk. Hvis ikke mister foreldrene retten til opphold.

Utlendingsnemnda (UNE) krever moren må «sannsynliggjøre» at datteren ikke kjønnslemlestes. Begrunnelsen er at nemnda har fått kjennskap til saker hvor jenter likevel er blitt kjønnslemlestet, etter at familiene har fått asyl eller opphold på humanitært grunnlag i Norge.

«Datteren fikk asyl for å være beskyttet mot kjønnslemlestelse.

Foreldrenes ansvar.

Det å få tillatelse i Norge vil imidlertid i seg selv ikke sikre datteren mot et slikt overgrep, jf. at det er kjent at jenter blir utsatt for slike overgrep selv om de er bosatt i Norge», heter det i dommen.

Jordmor Sara Kahsay ved Ullevål sykehus er fra Eritrea og har jobbet i årevis mot kjønnslemlestelse.

–Det er foreldrenes ansvar dersom de lar barna bli kjønnslemlestet i hjemlandet, selv om de blir utsatt for et sterkt samfunnspress, sier Kahsay. Hun understreker at hun er jordmor, og ikke politiker.

–Men jeg synes ikke trusler om kjønnslemlestelse bør være begrunnelse for å få opphold. Jeg kan tenke meg veldig mange andre bedre grunner for å gi folk opphold i Norge, sier Kahsay.

Fikk opphold.

Den somaliske moren og hennes datter er en av 50 afrikanske familier som de siste årene har fått opphold i Norge med henvisning til faren for kjønnslemlestelse. Den nye UNE-avgjørelsen innebærer at den somaliske moren i 17 år fremover må legge frem en årlig helsesjekk.

UNE understreker at det ikke er lovhjemmel for å kreve «underlivssjekk».

Nemnda mener imidlertid at helsepersonell må kunne gjennomføre en sjekk «uten noen inngående kroppslig undersøkelse».

–Det er for eksempel vist til at helsesøsters samtale med barnet kan være tilstrekkelig. UNE har forøvrig for noen år siden tatt opp med to departementer at det burde vurderes å gi hjemmel for helseundersøkelse, i den hensikt å sikre en håndtering av sakene til beste for de utsatte jentene, sier UNE-direktør Terje Sjeggestad.

Naivt.

Sosialbyråd i Oslo Sylvi Listhaug (Frp) mener UNEs praksis er uakseptabel.

–Regjeringen har godtatt UNEs praksis med å gi opphold til familier som kan kjønnslemleste døtrene i mange år, sier Listhaug. Hun viser til at Regjeringen tidligere har sagt nei til underlivssjekk.

–En helseundersøkelse er eneste måten å avdekke om jenter får ødelagt underlivet sitt som følge av bestialske skikker vi ikke tolererer. UNEs praksis er i beste fall naiv, og Regjeringen har i årevis latt være å gjøre noe med det, sier Listhaug.

–Dette er en stor sak, og jeg tror ikke Norge kan ta ansvar for kjønnslemlestelse over alt i verden. Samtidig er det nesten hundre prosent sikkert at jentene blir omskåret hvis de ikke får bli i Norge.

–Vi har et ansvar for disse barna, sier rådgiver Ayaan Yyasiin i Somalisk kvinneforening, som i flere år har arbeidet mot kjønnslemlestelse.