• - Vi er veldig forsiktige med å gå inn på ting på nett vi mobilen, fordi det koster penger, sier Hanna Grønneberg (12), Helene Røiri (12) og Ingrid Fixdal (12). Helene og Ingrid fikk mobil i fjerde klasse, Hanna fikk i første.

    FOTO: ARASH NEJAD

«Grensen for privatlivet går ved å lese meldingene våre. Det er ikke lov.»

Det er greit at mamma og pappa sjekker nettloggen for å se hvilke nettsider barna har vært på, men de må stoppe i tide, mener 12-åringer.

Facebook kostet kvinne jobben

–Vi legger ikke ut fullt navn, mobilnummer eller navnet på skolen på nettet. Vi kombinerer heller ikke navn og bilde. Fornavn er greit. Har du hele navnet, kan folk lett misbruke det, for eksempel starte en ny blogg i ditt navn, sier Ingrid Fixdal (12), Hanna Grønneberg (12) og Helene Røiri (12).

Jentene går i syvende klasse og er midt i målgruppen for skolekampanjen «Du bestemmer» som Teknologirådet i dag lanserer for barn mellom 9 og 13 år. De vil få barna til å tenke over hvilke konsekvenser nettbruk kan få.

–Stort sett er alle over åtte–ni år på nett, og bruken av nettsamfunn sprer om seg blant de yngre, sier direktør i Teknologirådet, Tore Tennøe.

–Å sitte på rommet og legge ut noe på nett føles privat, men på en måte er du midt ute på gaten i all offentlighet. Vi ønsker å få i gang refleksjoner rundt dette hos barna, sier han.

Digitalt innfødte.

Ingrid, Hanna og Helene nettdebuterte da de var syv år og ble vist spillsider av foreldrene. I tredjeklasse begynte de å surfe aktivt, og nå sitter de to timer på nett hver dag. Mer enn det får de ikke lov til. Jentene føler de har rimelig strenge retningslinjer for hva de får og ikke får gjøre på nett, men foreldrene er ikke for strenge.

–Jeg har bilder av meg selv på bloggen, men ingen hvor man kan se ansiktet mitt. Det er mamma og pappa veldig strenge på, og det er greit, sier Ingrid.

Da hun startet bloggen hadde hun en prat med foreldrene om hva den skulle hete, navn- og billedbruk.

–Blogg er offentlig, og da er det greit å begrense seg mest mulig. Bilder kan misbrukes, sier mamma Åse Fixdal.

Hun fulgte nettbruken til Ingrid fra starten av.

–Det er gøy å vise Ingrid de bra sidene, men det er også viktig å vise hva som kan gå galt. Vi var inne på profilen til en jente som hadde lagt ut musikkinteresser, hvor en voksen mann kommenterte at «vi har samme musikksmak – så hyggelig». Men slikt er slett ikke hyggelig. Vi har ikke så lyst at hun skal prate med fremmede på nett, sier hun.

Flere nettmobbes

Vil ikke dikteres

Jentene synes det er greit om foreldrene ser på hvilke sider de har vært på, men hvis de dikterer hvilke sider man får og ikke får gå på, er det for strengt.

–Og grensen for privatlivet går ved å lese meldingene våre. Det er ikke lov, sier Ingrid. Det er mamma enig i.

–Jeg synes det er hyggelig å være venner med vennene til Ingrid på Facebook, men jeg ville aldri aktivt gått inn og kommentert et bilde eller skrevet på veggen hennes. Det ville være å bryte seg inn i en verden du som voksen ikke har noe med, sier hun, og føyer til at det er hyggelig å kunne følge med på hva jentene er opptatt av.

–Det virker som at det er forskjell på hva foreldrene vet om Internett, hvilke sider som finnes og hvor mye foreldrene bryr seg om hva barna gjør. Derfor er det veldig bra at de nå lanserer et slikt verktøy også for barneskolen, sier Fixdal.

Vil gi foreldre mobilvett

Ønsker samhandling

Teknologirådet ønsker at barn sammen med foreldre skal reflektere over hvor mye kontroll foreldre skal ha og hvor mye privatliv tiåringen får.

–Jo yngre barna er på nett, dess større ansvar har foreldrene, sier Tennøe.

Han mener spørsmålene ikke har klare svar.

–Her er det gråsoner, men vi tror det er en dårlig idé å overvåke barnet for eksempel ved å sjekke nettlogger uten å si ifra. Da bør du heller snakke om det, være aktivt med og spørre om barna kan vise deg litt av det de holder på med, sier Tennøe.

Stikkordene er tillit og å ikke vende barna til en overvåkingskultur.

–Du må myndiggjøre dem. Det er umulig å ha fysisk kontroll hele tiden. Digital husarrest er ingen god idé. Konsekvensen kan bli at barna ikke forteller om ubehagelige opplevelser på nett, sier han.

Han mener barna må reflektere selv og utvikle vurderingsevnen. Det er for eksempel viktig å se forskjellen på å fortelle en drøy spøk fjes til fjes, hvor du kan følge med på den andres reaksjoner, og å gjøre det samme på nett, hvor saker er varige og kan spres veldig lett.

–Der har foreldrene en rolle. Ingen har lang erfaring med de sosiale mediene, men foreldre har mer livserfaring, sier Tennøe.

Google ser deg

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Barn og unges internettbruk

Alle skoleelever fra åtte år og opp bruker PC, og tre av fire bruker Internett hver dag. Internett er nå den største mediekanalen for barn og ungdom. Debutalder gikk ned fra syv–ti år i 2003 til fem–åtte år i 2008. Ifølge barna snakker de kun lite eller noe med foreldrene om hva de gjør på Internett. 34prosent av barn mellom 8-12 år sier at foreldrene sitter sammen med dem når de surfer, og 28 prosent sier at foreldrene sjekker hvilke sider de har besøkt. Kun 9 prosent oppgir at de ikke har eller følger noen regler for internettbruk hjemme. Kilde: Tryggbruk-undersøkelsen Ordbok for foreldre Digital immigrant = dagens foreldregenerasjon og eldre. Digital innfødt = en person som er vokst opp med Internett og de «sosiale medier». Blogg = dagbok på nett, der den som eier bloggen kan legge ut bilder og innlegg. Nettsamfunn = samlingssted på Internett hvor du kan møte og snakke med andre. Profil = informasjon og evt. bilder av deg på et nettsamfunn. Tagging = at du skriver navnet til den som er på bildet og linker til denne personens profil. Logg = oversikt over hva nettleseren har vært brukt til. Filter = stenger tilgangen til uønskede nettsider. Overvåkingsprogram = samler informasjon om det du gjør på datamaskinen. Brannmur = hindrer uønsket trafikk til en datamaskin, for eksempel at noen utenfra forsøker å logge seg på systemet. Antivirusprogram = program på datamaskinen som finner og fjerner virus. Kampanjen «Du bestemmer» er et undervisningsopplegg med mål om å øke barn og unges bevissthet og kunnskap om personvern. Kampanjen ble lansert for ungdomsskolen og den videregående skolen i 2007. I dag lanserer Teknologirådet, Utdanningsdirektoratet og Datatilsynet undervisningsopplegget for barn og ungdom mellom 9 og 13 år. Den nye kampanjen handler om personvern og mobbing på nett, regler og voksnes rolle, samt kildekritikk og kjøpepress på nett. Tre tips til barn 1. Du bestemmer hvordan din profil er på nett. Vær kreativ og kresen med hva du legger ut om deg selv og andre. 2. Krev at du er med på å bestemme hvilke regler som gjelder for din mobil- og nettbruk. 3. Vis foreldre hva som finnes av interessante ting på nett, og sørg for at de ikke legger ut flaue bilder av seg selv og andre. Tre tips til foreldre 1. Delta aktivt i barnets internettaktiviteter. 2. Ikke overvåk barnet – det skaper hverken tillit eller gode nettvaner. 3. Innse at på enkelte områder på Internett er det barnet som er ekspert – be ham/henne om å vise deg hva som er populært akkurat nå. Kilde: Teknologirådet

Siste nytt