I Justisdepartementet er man forberedt på at det nærmest kan oppstå en unntakstilstand dersom Høyesterett velger å følge signalene fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Som et av svært få land i Europa har Norge fremdeles et domstolssystem hvor folkejuryen blir brukt. Juryen avsier ikke dom, men har som oppgave å avgjøre om en tiltalt er skyldig eller ikke.

Belgia tapte

I januar ble den belgiske stat dømt for å ha gitt Richard Taxquet en urettferdig rettssak da han i 2004 ble dømt for drapet på den sosialistiske partilederen André Cools i 1991. EMD mener dommen på 20 år ikke er gyldig fordi Taxquet ikke fikk noen begrunnelse for juryens avgjørelse.

Systemet i Belgia er svært likt det norske og ettersom Norge stiller seg bak Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) kan den norske juryordningen være i strid med menneskerettighetene. Dette skal Høyesterett vurdere til uken.

- Vi er forberedt på problemstillingen og er i ferd med å finne løsninger. Vi kan ikke ha en situasjon der alle alvorlige straffesaker står på vent, sier departementsråd Morten Ruud til NTB.

Terrorsaken

Arfan Qadeer Bhatti (31) ble nærmest rikskjendis etter avsløringen av PSTs terroretterforskning høsten 2006. Tiltalen om hans angivelige planer om å true med å angripe USAs og Israels ambassader og jøder i Norge skulle være en milepæl for PST. Den skulle lage rettspraksis rundt den nye terrorlovgivningen som Norge hadde fått i kjølvannet av 11. september 2001. Slik gikk det derimot ikke. Oslo tingrett mente det ikke var grunnlag i PSTs beviser for å dømme Bhatti for terrorvirksomhet.

Han ble derimot dømt for drapsforsøk, for grovt skadeverk og for trusler. Under ankesaken i lagmannsretten ble han frikjent for deler av tiltalen, men funnet skyldig i et forhold han var blitt frikjent for i tingretten. Derfor anket han dommen på inntil åtte års forvaring til Høyesterett med argument om at det var blitt begått saksbehandlingsfeil. Med henvisning til dommen imot Belgia i Strasbourg peker Bhattis forsvarer på at en person ikke kan kjennes skyldig uten å ha fått en begrunnelse for avgjørelsen. Derfor kan Bhatti nå bli den som spenner bein for hele juryordningen.

FOTO: Bendiksby, Terje

Vil ta tid

At departementet i samarbeid med Domstoladministrasjonen må ha en midlertidig løsning klar dersom Høyesterett sier at juryordningen er i strid menneskeretten, er åpenbar. Hvis ikke vil i overkant av 300 straffesaker, de mest alvorlige i rettsvesenet, stå uten lovlig behandlingsmåte til en ny løsning er på plass. En ny varig ordning må derimot behandles på Stortinget, i alle partier, og det vil ta tid.

- Den debatten som er startet på flere av partienes landsmøter om juryordningen er en veldig viktig debatt og den må få ta den tiden den behøver, sier Ruud.

Må finne løsning

Av de over 50.000 rettssakene som blir avholdt i norske domstoler årlig blir bare om lag 300 satt med jury. De øvrige settes med én dommer, som meddomsrett eller utvidet meddomsrett. Tilhengerne av å fjerne juryen er mange, blant dem både riksadvokat Tor-Aksel Busch, flere kjente forsvarsadvokater, hele Arbeiderpartiet og direktør i Domstoladministrasjonen, Tor Langbach.

- Teoretisk har vi et spenn av muligheter. Kan hende Høyesterett ikke reagerer i det hele tatt og i den ytterste konsekvens har Høyesterett formuleringer som gjør at juryordningen ikke lenger er godtagbar. Jeg tror det siste er lite sannsynlig, men dersom det skjer har vi et problem vi må finne en foreløpig løsning på, sier, Langbach til NTB.