Klokken er litt over åtte om morgenen da vi blander oss med små grupper av russiske og latviske bygningsarbeidere på en asfaltert gårdsplass i Nannestad kommune, et steinkast fra flyplassen. Arbeiderne er i ferd med å rykke ut på dagens oppdrag, baderomsrehabilitering og varmepumpeinstallering i Oslo og østlandsområdet. Gårdsplassen er overdynget av utrangert baderomsinventar og annet bygningsavfall, slitne varebiler og containere.

Havet av bygningsavfall går rett over i et provisorisk boligkompleks bestående av tre gamle trebrakker som ikke ser ut til å være i bruk, et par campingvogner og seks sammenspleisete temmelig nedslitte moelvenbrakker der det bor folk. Et par gamle busseter med trekket i fullstendig oppløsning tjener som hagestoler ved gassgrillen utenfor, ved siden av et berg av tomkasser og tomkanner.

De latviske og russiske arbeiderne jobber for nordmannen Odd Erik Fanghol og hans firma Maxbad som rehabiliterer bad og selger varmepumper og kinesisk baderomsutstyr i Norge.

Lite vinterstrøm.

–Brakkene er fine, de. Vi har alt vi trenger, og det har ikke vært kaldt i vinter, forsikrer arbeiderne på gårdsplassen.

Vi hadde ikke spurt dem om det var kaldt om vinteren, men dette er nettopp et av de forholdene tidligere arbeidere som Aftenposten har tatt kontakt med, har vært opptatt av. Strømmen til brakkene er hentet i ledninger fra Fanghols enebolig. Anlegget har ifølge de tidligere arbeiderne ikke mer kapasitet enn at når det brukes mye strøm i hovedhuset om vinteren, så kobles strømmen i brakkene ut. Det elektriske anlegget er ikke godkjent av myndighetene, hverken i hovedhuset eller i brakkene, ifølge Hafslund Nett.

De tidligere arbeiderne ønsker ikke å stå frem med navn. De oppgir som grunn at de er redde for sin tidligere arbeidsgiver.

Lukter ille.

Det ikke bad eller toalett i brakkene. Arbeiderne må spasere 50 meter til stallen for å gå på do eller dusje. Stanken river i nesen når vi kommer inn i den smale gangen i stallen med to relativt nye vaskemaskiner. To dører leder inn til arbeidernes to bad med do og dusj. Begge er svært nedslitte, skitne og uappetittlige. Fanghol sier det finnes et tredje bad på baksiden av stallen.

–Toalettene er helt greie. Vi har ingenting å utsette på dem, sier arbeiderne på gårdsplassen denne uken. De står bare et steinkast fra Fanghols privatbolig. Sjefen bor på samme tomt.

–De er redde. De tør ikke si noe annet, hevder tidligere arbeidere, om at dagens arbeidere sier at alt er i orden. Tidligere arbeidere mener boforholdene er ufyselige.

Festmat.

Inne på det felles oppholdsrommet på rundt 20 kvadratmeter i den vesle brakkeriggen står en kasse med halvråtne grønnsaker på gulvet.

–De skal vi bruke til festen vår, sier én av arbeiderne.

Oppholdsrommet er fullstendig nedgriset. De 20 kvadratmeterne tjener som kjøkken og stue. I et tilstøtende rom er det ekstra komfyr. Rundt ti mann har oppholdsrom og kjøkken her, men det skal ha vært opp til 18 mann boende her tidligere. Det er matrester og søppel over alt. Bygningsmateriell og skrot står stablet i krokene og ut over gulvet.

Ingen har gjort rent på svært, svært lang tid.

Kun sommervann.

Om vinteren har kjøkkenet ikke innlagt vann. Det hentes i stallen 50 meter unna. Om sommeren er det vann i springen fra en hageslange, som går fra stallen og åpent i dagen frem til brakkene.

«Boforholdene var ikke normale, jeg hadde sett på internett hvordan man bor i Norge. Vi bodde i «container», hadde et lite nakent rom med en seng. Det var to dusjer, det var for lite til så mange, det burde vært minst fire. Vi gjorde rent selv», forteller én som forlengst er tilbake i Latvia.

Kan ikke hjelpe.

Jonas Bals inngår i en liten gruppe fagforeningsfolk i Oslo bygningsarbeiderforening som hjelper utenlandske arbeidere ut av uverdige bo- og arbeidsforhold i Norge. De slåss mot sosial dumping, og besøker hver eneste byggeplass de greier å spore. Foreningen ble kontaktet av latviere som hadde jobbet for Maxbad, som fortalte om dårlige lønns- og arbeidsforhold.

–Vi kunne ikke hjelpe dem, for vi trenger arbeidstagere som fortsatt jobber der og som er villig til å organisere seg og vil bidra til å bedre sin situasjon. Det har vi ikke greid å få her, forteller Bals. Han mente Aftenposten burde se nærmere på Maxbad.

Bals rister oppgitt på hodet når han ser bildene fra vårt besøk.

–Vi frykter at slike bo- og arbeidsforhold ikke er enestående i denne delen av markedet, der vi sjelden får innpass. De jobber ikke på en offentlig byggeplass, men skjult i private hjem og kommer vanligvis ikke i kontakt med fagbevegelsen. De lever isolert og kjenner ikke sine rettigheter i Norge.

Ulovlig som bolig.

I Nannestad kommune visste de ikke at det bor ti arbeidere i brakker på tomten til Fanghol. Fagansvarlig for byggesaker, Steinar Låveg, bekrefter at det er meldepliktig til teknisk etat når brakker tas i bruk som boliger i mer enn tre måneder.

Det stilles strenge krav til brannsikkerheten når det gjelder rømningsveier, kvaliteten og kapasiteten på det elektriske anlegget.

Det må dessuten søkes om utslippstillatelse for kloakk og avløp. Tillatelsene er ikke i orden, ifølge Låveg, som også opplyser at Fanghol har ikke søkt om noe av dette.

Eiendommen er ikke tilkoblet kommunal kloakk. Låveg sier at septiktanken etter all sannsynlighet er overbelastet når den brukes av så mange mennesker.

Også baksiden av stallen, der sanitæranlegget ligger, er bygget ut, uten at det ifølge Låveg er søkt om byggetillatelse.

Lønnsom butikk.

Fanghols Maxbad er god butikk. De tre siste regnskapsårene som er tilgjengelig viser samlet overskudd før skatt på 5,7 millioner kroner. Han har 2,4 millioner kroner i skattbar inntekt, noe som gjør at han er inne på topp-ti-listen i Nannestad kommune. Med 9,2 millioner i formue, gir det en 13. plass på ligningslisten.