–Det hender at asylsøkere sier de har vært med på alvorlige forhold for å gjøre det lettere å få opphold i Norge, selv om de dermed også gjør seg mer utsatt for straffeforfølging i Norge. Vi har eksempler på at enkelte har løyet på seg ting, sier Per Lønseth ved Det nasjonale statsadvokatembetet for organisert og annen alvorlig kriminalitet.

–Er det også noen som lyver på seg en fortid som terrorister?

–Jeg kan ikke gå inn på enkeltsaker. Men vi har eksempler på at folk har løyet på seg straffbare handlinger på linje med terrordeltagelse, sier Lønseth.

Syv fikk opphold.

Onsdag meldte Aftenposten at minst syv afghanere med Taliban-tilknytning har fått opphold i Norge det siste året. Blant dem er en mann som hevder at han var med på å torturere lokale kommandanter som kjempet mot Taliban. Utlendingsnemnda (UNE) trodde ikke på ham, men ga ham likevel opphold fordi han kom fra et sikkerhetsmessig ustabilt område.

–Blir disse menneskene etterforsket for det de innrømmer å ha gjort?

–At de selv forteller om ting de har gjort, er selvsagt et element som teller når vi skal ta stilling til om vi skal åpne sak. Men vi må også vurdere troverdigheten i disse forklaringene opp mot andre opplysninger, samt vår etterforskningskapasitet, sier statsadvokat Lønseth.

–Er dere prisgitt vurderingene som blir gjort av Utlendingsdirektoratet (UDI) og UNE, eller får dere gått inn i sakene selv?

–Det er viktig at vi snakker med UDI, og det er viktig for oss å få ulike saker til gjennomsyn. Men det er ikke slik at vi kjøper alt som kommer fra UDI og UNE. Vi foretar en selvstendig vurdering av sakene, sier statsadvokaten.

«Ikke talibanere».

Informasjonssjef Bjørn Lyster i UNE skriver i en mail til Aftenposten at UNE ikke har gitt opphold til talibanere, men til personer som har hatt tilknytning eller jobbet for Taliban. UNE understreker også at bakgrunnen fra Taliban ikke er brukt som begrunnelse for å gi dem opphold i Norge. UNE mener det er «totalt urimelig» å kalle personer som har jobbet for Taliban for talibanere.

–Taliban var makthavere i landet i flere år. Det er derfor helt naturlig at store deler av sivilbefolkningen hadde tilknytning til Taliban, jobbet for Taliban eller utførte oppgaver for Taliban, skriver Lyster.

–Det kan godt hende at UNEs beslutning om å gi opphold er riktig i henhold til de forpliktelsene Norge har angående flyktningeretten. For eksempel vil det være det dersom mannen risikerer dødsstraff ved hjemsendelse. Men i henhold til FNs torturkonvensjon har Norge en like sterk forpliktelse til å etterforske og eventuelt rettsforfølge mistenkte overgripere som befinner seg i Norge, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International Norge.

Gunnar M. Ekeløve-Slydal, generalsekretæren i Den Norske Helsingforskomité, sier at torturmistenkte som har fått opphold i Norge, enten må utleveres til staten vedkommende kommer fra, eller straffeforfølges i Norge.

–Det kan være gode grunner til ikke å sende dem tilbake til Afghanistan. For det første har Norge en selvstendig plikt til å sikre at de blir etterforsket og eventuelt tiltalt for tortur. Det er det slett ikke sikkert at de blir i Afghanistan. Dernest kan heller ikke Norge bryte menneskerettighetene ved å risikere at de blir utsatt for tortur eller dødsstraff. Det kan skje i Afghanistan, sier Ekeløve-Slydal.