Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • To view this page ensure that Adobe Flash Player version 10.1.0 or greater is installed.

    Get Adobe Flash player

    - Stridbar, kontroversiell og empatisk

    - Haakon Lie var en av de aller mest innflytelsesrike politikerne i Norge etter 1945, mener politisk kommentator Håvard Narumi Aftenposten.
  • To view this page ensure that Adobe Flash Player version 10.1.0 or greater is installed.

    Get Adobe Flash player

    Se intervjuet med Haakon Lie

    Arbeiderpartiveteranen Haakon Lie har sagt ja til at det skal skrives en biografi om ham. Aftenposten møtte den spreke 102-åringen til en samtale.




Haakon Lie er død

Arbeiderpartiets tidligere generalsekretær, Haakon Lie, døde i dag, 103 år gammel.

Send din hilsen: Haakon Lie sovnet inn i dag på Oppsal sykehjem - En av de siste store pionerene i Arbeiderbevegelsen har gått bort. Gjennom sitt ruvende virke og glødende engasjement var Haakon Lie med å forandre Norge fra fattigsamfunn til velferdssamfunn. Norge og Arbeiderpartiet er takknemlig for hans innsats, sa statsminister Jens Stoltenberg på en pressekonferanse i kveld. - Vi snakker om en person som ble født i det samme året som Norge ble selvstendig, som var i Madrid under den spanske borgerkrigen i 1936 og som rømte med konge og regjering den 9. april. Han var en motstandsmann som kjempet mot fascismen i 30-årene, og mot nazismen i 40-årene. Han var med på å stifte FN og har vært en av de absolutt mest betydningsfulle politikere Norge har hatt, oppsummerte Stoltenberg. Lie ble lagt inn på sykehus med hjerteflimmer like før jul i fjor , og bodde siden på sykehjem. - Selv om Haakon ble en gammel mann, så fylles vi med ydmykhet og sorg når han nå er død. Han er den siste av de vi kan kalle de store, som nå har gått bort. Da settes det punktum for en fase i norsk samfunnsutvikling, som har betydd mye for utviklingen av det moderne Norge, sier Martin Kolberg til Aftenposten.no.

En av de største

Lie var en av etterkrigstidens mest innflytelsesrike norske politikere. Han er blitt karakterisert som en av de største personligheter i norsk offentlig liv etter 1945. Lie var partisekretær i Arbeiderpartiet fra 1945 til 1969, men han fortsatte helt til det siste å spille en aktiv rolle i den norske samfunnsdebatten. Senest i fjor høst engasjerte han seg i spørsmålet om hvilket jagerfly Norge burde kjøpe . I fjor sommer tok han et oppgjør med Arbeiderpartiets politikk overfor narkomane og tiggere i Oslo . Statsministeren la på kveldens pressekonferanse ikke skjul på at Lie ofte uttrykte sine meninger om Arbeiderpartiets politikk, senest om den nye partisekretæren, Raymond Johansen. - Vi valgte den partisekretæren han ønsket, og han valgte et annet jagerfly enn hva vi ønsket, sa Stoltenberg.

Kontroversiell

Lie var også en meget kontroversiell person, spesielt på grunn av sitt sterke engasjement for de politiske standpunkter han mente det var riktig å kjempe for, skriver NTB. Lies sterke meninger brakte ham ofte i konflikt med egne partifeller, i en periode også med tidligere partiformann og statsminister Einar Gerhardsen. Hans uttalelse om at Arbeiderpartiet er ingen søndagsskole er blitt legendarisk. Han var tilhenger av NATO, norsk EU-medlemskap, et sterkt forsvar, og han viste helt til sin død varm sympati for Israel. I sin siste bok, «Slik jeg ser det nå», innrømmet han at han .

Forfatter

Etter at han gikk ut av aktiv politikk, skrev Haakon Lie flere bøker om Arbeiderpartiets historie, begivenheter fra sin egen tid i politikken og om sitt syn på utviklingen etter 1969. De mest kjente er «Loftsrydding», «Krigstid», «Skjebneår 1945-50» og «Slik jeg ser det» bind I og II. «Slik jeg ser det nå» ble skrevet i samarbeid med Aftenpostens journalist Hilde Harbo og historikeren Hans Olav Lahlum. Lie forteller der om sine erfaringer med alderdom, familieliv og vennskap, og han drøfter aktuelle samfunnsproblemer. Lies bok fra 1988 om Martin Tranmæl – «Et bål av vilje» – var en velskrevet og fengslende politisk biografi over en av norsk arbeiderbevegelses store ledere. Martin Tranmæl var en agitator av Guds nåde og hjertevarm som få, sa Haakon Lie. Mange vil mene at dette var en karakteristikk som passet vel så godt på ham selv, skriver NTB.

FOTO: SCANPIX

Les også

Siste fra seksjon

Haakon Lie ble født i Oslo 22. september 1905. Han tok examen artium og skulle egentlig studere juss, men det ble til at han i stedet tok eksamen som forstmann ved skogskolen på Kongsberg. Sykdom førte imidlertid til at han ikke kunne arbeide i skogen. I årene 1932 til -40 var han sekretær og senere leder for Arbeidernes Opplysningsforbund. I denne perioden ble AOFs kursvirksomhet betydelig utvidet og modernisert. Da krigen kom til Norge i 1940 gikk han inn i illegalt arbeid og måtte flykte til Sverige i 1941. Derfra gikk ferden til England, der han ble knyttet til LOs Londonsekretariat. I 1944–45 var han norsk arbeiderattaché i USA. I 1945 var Lie med i den norske delegasjonen da FN ble dannet i San Francisco. Arbeiderpartiets landsmøte i 1945 valgte Haakon Lie til partisekretær, og han ble gjenvalgt på alle landsmøter til han trakk seg tilbake i 1969. I årene 1970 til 73 var Lie sekretær i Europabevegelsen i Norge. (©NTB)

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger