Ikke siden andre verdenskrig har så mange unge norske kvinner og menn deltatt i reelle krigshandlinger som nå. Over 700 nordmenn tjenestegjør for Forsvaret i åtte ulike land.

Tre skrekkscenarier

«En reell trussel er at noen av disse personene utvikler psykiske lidelser og utagerer med våpen i det private og offentlige rom», skriver Politidirektoratet (POD) i en ny rapport til Justisdepartementet om det illegale våpenmarkedet i Norge.

Politiet frykter særlig tre scenarier:

* At hjemvendte soldater skal skade seg selv og sin familie.

* At de skader andre uskyldige sivile i Norge.

* At de søker til kriminelle miljøer hvor de kan få utløp for adrenalinkick og spenning, eller utvikler egne grupper og nettverk.

Jens B. Jahren, som nå er nestleder i Befalets Fellesorganisasjon (BFO), har tjenestegjort i Irak. Han er overrasket over politiets utsagn, men mener de har noen viktige poenger.

– Hva ulike opplevelser gjør med dem som er ute i krig, er vanskelig å si. Vi opplever endel episoder der vi ikke har mulighet til å vite hvordan folk vil reagere, sier Jahren.

Han var selv ute i flere operasjoner og avdelingen hadde et støtteapparat rundt seg i Irak hele tiden.

– Men for dem som returnerer til det sivile samfunn, er det ikke så mye støtte. Det er ikke akkurat noe kjempeapparat som står klart for dem som kommer hjem, sier han.

Utagering

«Unge menn med erfaring fra militære krigshandlinger i utlandet kan utgjøre en potensiell trussel for samfunnet i tiden fremover. Enkelte kan bli rekruttert av kriminelle, danne egne nettverk som begår kriminelle handlinger eller utagere med våpen i det offentlige rom grunnet psykiske lidelser», skriver POD i rapporten.

– Det kommer ene og alene av at det er flere og flere unge menn som har vært ute i internasjonale oppdrag. Hvis det er personell som ikke får videre oppfølging og utvikler psykiske lidelser, vil det innebære at vi må forberede oss på et nytt trusselbilde i Norge. For oss er det viktig å være forberedt på det verste, sier Roger Stubberud, seniorrådgiver i Oslo politidistrikt.

– Hvor reell er denne trusselen?

– Vi mener det kan utgjøre en reell trussel. Én sak er en sak for mye. Dette er mennesker som har vært utsatt for stressituasjoner. Over tid er det ikke alle som takler det presset når man kommer hjem, sier Stubberud.

Gikk amok

I Danmark avfyrte en Afghanistan-veteran (21) en rekke skuddsalver i fjor sommer. Han var i besittelse av pistol, sprengstoff og ammunisjon. Hærens Konstabel- og Korporalforening (HKKF) i Danmark uttalte i etterkant av episoden at de kjenner flere eksempler på soldater som sitter i fengsel etter at de har deltatt i krigføring i andre land. HKKF tok derfor i fjor til orde for at alle hjemvendte soldater bør undersøkes, også fordi det meldes om en økning i antall soldater som kontakter foreningen fordi de lider av posttraumatisk stressyndrom.

Utfordring

Jon G. Reichelt, psykiater og oberstløytnant og sjef for Kontor for psykiatri og stressmestring i Forsvarets sanitet er ikke enig i at hjemvendte soldater utgjør noen stor trussel. Han savner dokumentasjon fra politiet.

– De som har virkelige skader, er ikke tikkende bomber, slik mange vil ha det til. Det er ikke stor fare for at noen av disse utagerer i det offentlige rom, sier han.

Reichelt minner om at 120.000 nordmenn har tjenestegjort som soldater i utlandet.

– Kun noen få prosent har psykisk skade etter dette. De er psykisk syke, og har det vondt, sier han.

Jan Ketil Steine, talsmann for Forsvarssjefen, han ingen grunn til å betvile det politiet sier.

– Samfunnet har en utfordring hvis det viser seg at det er riktig at de utgjør en trussel etter at de har avsluttet sin tjeneste i Forsvaret, sier han.