Selv om det skjedde våren 1997, husker han det svært godt. Even Westerveld var 17 år og satt hjemme i stuen da faren hans fikk telefonen. Han forsto med en gang hva samtalen dreide seg om. Tanten ringte for å ta farvel – et par timer før legen skulle sette sprøyten. – Hun tok et valg jeg må respektere. Jeg kan ikke dømme henne, sier han. Det som imidlertid opprører han mest, er at nederlandske politikere har vedtatt en lov som ga tanten hans mulighet til å velge aktiv dødshjelp. Denne helgen kom følelsene omkring tantens død opp igjen. Det skjedde da Frp plutselig vedtok å gå inn for aktiv dødshjelp også i Norge.

Kreft

Westerveld er ikke bare nevø til nederlandske Ankie, som takket ja til den muligheten politikerne i hjemlandet hadde gitt henne. Han er også informasjonsmedarbeider for KrF på Stortinget og tredjekandidat på Oslo KrFs liste foran høstens valg. I tillegg til at han som politiker av prinsipielle årsaker er motstander av aktiv dødshjelp, har han i praksis fått et personlig innblikk i temaet han gjerne skulle vært foruten. Tanten hadde kreft i magen, og hadde blitt behandlet rundt et års tid. Familien visste at hun sannsynligvis kom til å dø. – Men det kom som et sjokk på oss her i Norge at hun ville velge aktiv dødshjelp, sier han. Tanten følte seg ensom, var skilt, men ville ikke på sykehjem selv om hun trengte hjelp. Naboer stakk innom hver dag og hjalp henne.

Følte hun var til bry

– Faren min, som kjente henne best, sier hun ikke ville tatt det valget hvis hun ikke hadde følt at hun var til bry. Det har kanskje noe med oss mennesker å gjøre. Vi vil jo klare oss selv, påpeker Westerveld, som ikke legger skjul på at tanten ganske sikkert også hadde store smerter. Deler av familien i Nederland sto rundt henne da hun fikk sprøyten. Selv sier han at han ikke helt tør forestille seg hvordan det var. – Det er noe helt annet å aktivt tilføre døden enn å avslutte behandling for en person der dødsprosessen allerede er i gang, sier han og forteller at tanten var oppegående da hun valgte å avslutte livet. – Jeg tror hun ville ha kunnet leve flere måneder til. Da kunne hun dødd en naturlig død. Det ville ha føltes mer riktig for henne og alle rundt henne, tror han.

Ikke barmhjertighet

Den unge KrF-politikeren med nederlandske aner, blir lei seg når han hører Frp-politikere snakker om egne mødres smerter og nærmest fremstiller aktiv dødshjelp som en form for barmhjertighet – forlengelse av velferdsstaten og eldreomsorgen. – Det er det motsatte. Det er derfor jeg velger å fortelle om tante. Jeg tror ikke Frp helt skjønner hva de har gjort. Westerveld tror det hadde vært mer barmhjertig overfor tanten om samfunnet og familien hadde stilt opp med bedre omsorg, i tillegg til at hun kunne fått bedre smertelindring. – Tenk på hva slags situasjon man setter enslige eldre i, hvis aktiv dødshjelp blir et valg de kan ta. Tenk på konsekvensene av at samfunnet signaliserer at vi skal ta vare på deg, men du kan like godt avslutte livet, sier han. Even Westerveld håper den debatten Frp nå har satt i gang, vil føre til at folk diskuterer temaet rundt eget kjøkkenbord. – Hvordan ville et valg om aktiv dødshjelp arte seg for noen i ens egen familie? Jeg skjønner godt at Siv Jensen synes dette er et vanskelig tema. Derfor burde ikke Frp ha vedtatt det, sier han