Svein Golf (65) fikk påvist borreliainfeksjon etter å ha blitt bitt av flått på Tromøya utenfor Arendal for to år siden. Men diagnosen fikk han først etter å ha insistert på flere tester ved ulike sykehus. Nå har han skrevet brev til helseminister Bjarne Håkon Hanssen der han tar et oppgjør med det han mener er et helsevesen preget av uvitenhet og arroganse overfor flåttpasientene. Golf, som til vanlig jobber som hjertespesialist ved Feiringklinikken, foreslår en rekke tiltak for å sikre at personer får rask og riktig diagnose, i stedet for å ende opp med årelange smerter og uførhet.

–Norske myndigheter er for passive. Vi må få en standard for hvilke prøver som skal tas ved mistanke om borreliainfeksjon. Det må også legges vekt på den kliniske undersøkelsen. Det må ikke være slik at en utelukker borreliainfeksjon ut fra én enkel test som er negativ. Vi går nå en ny flåttsesong i møte, og vi kan ikke risikere at prestisjekamp mellom ulike sykehus gjør at folk ikke får riktig diagnose, sier Golf.

Tidligere i vår fortalte han sin historie i flere medier. Det har ført til en flom av henvendelser fra folk.

–Jeg har fått flere titalls henvendelser fra folk som har hårreisende historier om hvordan de har blitt møtt av helsevesenet til tross for klare symptomer på borreliainfeksjon. Noen har blitt behandlet så dårlig at jeg mener de har grunnlag for rettssak, sier Golf.

Ulike prøver.

Det tok to måneder fra han selv fikk de første symptomene, til diagnosen var stilt. Den første prøven, som ble tatt på Ullevål universitetssykehus, var negativ. Men symptomene, følelsen av brennende smerter, nummenhet og slapphet, fortsatte. Da tok han kontakt med sykehuset i Vestfold, som han visste jobbet mye med denne infeksjonen.

–De tok flere prøver. Prøvene var sterkt positive. Testene som ble brukt i Vestfold var dyrere enn de som ble brukt ved Ullevål. Men det bør jo ikke være pris som avgjør. Hvis man ikke får en test som er riktig, vil det iallfall bli veldig dyrt, sier han.

Golf sier at mange av personene som har henvendt seg til han, har reist til utlandet for å ta egenbetalte tester for å få diagnosen. Golf understreker at poenget ikke er å sette én test opp mot en annen. I stedet må helsevesenet få bedre kunnskap om borreliainfeksjoner, bli flinkere til å fange opp symptomene og ta nok tester til å bekrefte eller utelukke sykdommen.

–Jeg er overbevist om at det er svært mange som sitter igjen med feil diagnose og feil behandling i Norge. Mange av disse er avvist på grunn av en enkel test som har vært negativ, som i mitt tilfelle, sier hjertelegen.

Vil undersøke.

Divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth i Helsedirektoratet innrømmer at mange tilfeller av borreliainfeksjon ikke fanges opp tidlig nok.

–Men om dette skyldes at diagnosen er vanskelig å stille eller om helsevesenet er for dårlig, er vanskelig å svare på. Det er dessverre slik at det ikke finnes en gullstandard testmetode som kan gi ett svar. Vi må derfor legge til grunn at det enkelte laboratorium bruker de testene som det mener er best, og at de henvender seg til andre laboratorier hvis det er nødvendig, sier Aarseth.

Helsedepartementet har bedt Helsedirektoratet granske den norske borreliaberedskapen. Før sommeren skal det nedsettes en arbeidsgruppe for å gå gjennom kunnskapen om den flåttbårne sykdommen og hvordan helsevesenet stiller diagnoser.

-Ikke nok med én test

Avdelingsoverlege Kjetil Melby ved mikrobiologisk laboratorium ved Ullevål universitetssykehus sier at testene de bruker er i tråd med internasjonal praksis. Han presiserer at han uttaler seg på generelt grunnlag, og ikke om enkelttilfeller.

Men ifølge Melby skal diagnosen aldri stilles på bakgrunn av én test alene, men etter en helhetlig vurdering av pasientens symptomer. For øyeblikket vurderer de om de skal bytte ut en av testene de bruker.

–Men vi vil være positive til at man får en felles forståelse av diagnostikken, dersom det vil hjelpe flere pasienter, sier Melby.