Det blir heller ikke innførtnoe generelt forbud mot planlegging eller forberedelse avterrorhandlinger i Norge. Dette er, etter detAftenposten erfarer, to sentrale punkter i Regjeringensutkast til plan for en mer effektiv bekjempelse avterrorisme på norsk jord, som nå legges frem.I praksisbetyr det at politiet får avslag på sitt krav om å letterekunne benytte såkalt teknisk sporing, det vil si overvåkingav personer og gjenstander ved å plassere skjulteradiosendere på dem. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) harivret etter å få bedre mulighet til å kartlegge en mistenktsbevegelser ved hjelp av peileutstyr.Etter detAftenposten erfarer, har Regjeringen bestemt seg for åforeslå en rekke nye lovtiltak mot terrorisme, et begrep somtidligere ikke er nevnt i norsk straffelovgivning. Menjustisminister Odd Einar Dørum, som har fått sterk kritikkfor sitt forslag til ny terrorlovgivning, har dempet segbetraktelig i forhold til høringsnotatet han sendte ut førjul. Notatet ble omtrent slaktet av Riksadvokaten, og hellerikke andre høringsinstanser var spesielt begeistret.Enkelte har hevdet at Dørums forslag vil kunne innebære enkriminalisering av det som i dag er lovlige politiskemarkeringer. Andre har ment at forslaget som ble sendt påhøring skapte tvil om menneskerettighetenes stilling i norskrett.

Skadeverk

Etter å ha fordøyd kritikkenhar statsråden gjort flere helomvendinger i forhold tilutgangspunktet. Definisjonen av terrorisme er blitt merpresis og mindre omfattende. Blant annet skal ikke grovtskadeverk kunne bedømmes som terrorhandling.Dørum vilheller ikke innføre noe generelt forbud mot planleggingeller forberedelse av terrorhandlinger. Kritikerne har mentat et slikt forbud lett kan kollidere kraftig medytringsfriheten og demokratihensyn. Men det skal fortsattvære straffbart å avtale med andre at man skal begåterrorhandlinger. I dag er det et tilsvarende forbud somdekker spionasje.Dessuten har Dørum ombestemt seg, oggår ikke lenger inn for å endre straffeprosesslovens reglerom etterforskningsmetoder. Det betyr at politiet i førsteomgang får avslag på ønsket om utvidet adgang til å brukeekstraordinære metoder i jakten på terrorister og spioner,for eksempel teknisk sporing. I dag er denne metoden tillatti forbindelse med etterforskning av svært alvorligkriminalitet, men politiet vil helst drive teknisk sporingogså når det gjelder mindre alvorlige forbrytelser rettetmot rikets sikkerhet.

Forslaget

I Dørumsopprinnelige forslag om økt adgang til bruk avutradisjonelle virkemidler, som han altså nå har strøket,het det at "når noen med skjellig grunn mistenkes for enhandling eller forsøk på en handling som etter loven kanmedføre straff av fengsel i fem år eller mer, eller somrammes av straffeloven kapittel 8 eller 9, kanpåtalemyndigheten beslutte at teknisk peileutstyr plasserespå kjøretøy, gods eller andre gjenstander for å klarleggehvor den mistenkte eller gjenstandene befinner seg".Igår kveld ville ikke Justisdepartementets politiske ledelsekommentere forslagene til lovtiltak mot terrorisme. Menetter det Aftenposten forstår, er Riksadvokatens ogLund-utvalgets motforestillinger en viktig årsak til atjustisministeren har tonet ned flere elementer i sittopprinnelige utkast.I det nye dokumentet har Dørumbakt inn et forslag fra Kommunal- og regiondepartementet omendringer i utlendingsloven. Det vil gjøre det mulig åutvise utlendinger som har begått eller finansiertterrorhandlinger, eller gitt tilholdssted til noen som vetat de har begått slike handlinger. Men i forslagetpresiseres det at ingen vil bli utvist hvis de risikererdødsstraff, tortur eller å bli utsatt for "annenumenneskelig og nedverdigendestraff."