–Konsekvensen er at det blir som før i flere år fremover. Jeg har truffet mange mennesker som har gått til legen med symptomer på borreliainfeksjon, som har fått negativt svar på blodprøvene, og ikke fått behandling. Så går det ett år, og så viser det seg at de likevel hadde det, sier Reidar Mehl.

Lang erfaring.

Det er to år siden han sluttet som flåttekspert ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og ble pensjonist. Men interessen for flåtten og dens skadevirkninger har han ikke lagt på hyllen. I et kratt demonstrerer den erfarne biologen hvordan han finner sitt studieobjekt. Et hvitt teppe dras over de høye gresstråene. Er det flått i området, fester de seg på teppet. Så plukkes de opp med pinsett og legges på glass.

I forrige uke skrev Aftenposten om hjertespesialisten Svein Golf, som måtte insistere på å få tatt flere flåttester før han fikk borreliadiagnosen og behandling. I løpet av sin over tredve år lange karrière ved Folkehelseinstituttet, har Reidar Mehl møtt mange i lignende situasjon.

–Jeg har prøvd gjennom opplysning og påtrykk å få forandret situasjonen. Men det er ikke lett, sier Mehl.

Tas ikke alvorlig.

Han er derfor svært kritisk til måten Folkehelseinstituttet angriper flåttproblemet. Ifølge Mehl konsentrerer instituttet seg om å lage statistikk over de alvorligste innmeldte tilfellene av den flåttbårne sykdommen borrelia.

–De tar ikke dette problemet på alvor. I dag gjør de bare papirarbeid. Og de driver ikke med god nok rådgivning, sier Mehl.

Biologen mener det er nødvendig at Folkehelseinstituttet bidrar til at legene rundt om i landet får mer kunnskap om borrelia, at legene ikke henger seg opp i til dels upålitelige blodprøver, men sørger for at de som har fått symptomer får antibiotika likevel. Borreliainfeksjoner kan gi svært ulike symptomer, og er vanskelig å påvise. Men forblir den ubehandlet, kan infeksjonen gi alvorlige nerveskader.

Han mener også det må gjøres mer forebyggende arbeid, slik at folk vet hvordan de kan unngå flått og hva de skal gjøre hvis de er bitt.

–Men du har jo selv jobbet ved instituttet i en årrekke. Kunne ikke du gjort noe med det?

–Jeg er ikke lege, og jeg tester ikke blodprøver. Jeg har undersøkt flåtten, funnet ut hvor stor bestanden er og hvor stor andel som har borrelia. Men det må leger til for å gi råd til behandling, sier Mehl.

Norge på bunn.

Han sier at han har tatt til orde for å styrke beredskapen for flått i flere år, men at responsen har vært laber.

Flåtteksperten, som nå jobber deltid for Forsvarets mikrobiologiske laboratorium, etterlyser bedre kartlegging av dem som blir smittet, ikke bare de som blir alvorlig syke.

–Når man bare ser på de alvorligste tilfellene, mangler man forståelse for at det er mange som blir dårlige og redde. Det er mange som blir smittet og som kanskje er friske igjen i løpet av et halvt år uten at de har fått behandling. I Sverige regner de med 10.000 i året. Men kanskje kunne vi unngått flere alvorlige tilfeller dersom vi hadde klart å fange opp flere på et tidligere stadium, sier Mehl.

Han har også deltatt i et EU-prosjekt om borrelia, og mener Norge ligger på bunnen i Europa når det gjelder kunnskap om borreliainfeksjoner.

–Risikoen for å få flått er ulik i ulike land. Derfor må vi ha greie på dette i hvert land. Vi bør få et forskningslaboratorium på høyt nivå som kan dette, sier Mehl.