Stueng leder elevrådet på Karasjok skole. Hun talte i klartekst til de vel 300 som var møtt frem for å drøfte mobbing og barns oppvekstkår.

– Slutt med baksnakk

– Vi må alle ta ansvar for å bedre situasjonen. Spesielt dere voksne må skjerpe dere, og blant annet slutte med baksnakk og sladder, sa 16 åringen.

Mens elevrådslederen gikk rett inn i problemets kjerne, valgte ordfører Kjell Sæther en annen strategi. Han viste vakre bilder fra bygda, og fortalte om kommunens tunge satsing på svømmehall, ungdomsklubb og gang- og sykkelveier. Muligheten for laksefiske og golf ble også trukket frem.

– Men alt er ikke slik det skal være. Mobbing skaper mistrivsel, avsluttet ordføreren.

Møtet i går kveld kan ha stukket hull på en gammel byll i Karasjok. Bare det at over 300 møter frem, både unge, voksne og gamle blir tolket som en aksept på at man vil gjøre noe med problemet.

– Karasjok-samfunnet er alvorlig sykt, skriver Eilif Aslaksen på kommentarplass på nettsiden til NRK Sami Radio. Aslaksen bor i Karasjok, og høstet mange lovord for å tørre å si ifra.

Ble mobbet

I går kveld fortalte Anne-Mary Vuolab sin historie til barneombud Reidar Hjermann. Hun ble selv mobbet i mange år på barneskolen, blant annet siden hun var fastboende same, og ikke i reindriften. Hun flyttet bort, og kom hjem for et par år siden.

– Jeg har båret problemene i meg i mange år, og alt kom tilbake da min egen sønn ble mobbet på Karasjok skole, sier hun. Vuolab valgte å politianmelde mobbingen, og lensmannskontoret etterforsker saken.

Mange er enig om at medisinen er å snakke mer sammen – til hverandre – og ikke om hverandre. Karasjok er ikke alene, noe Reidar Hjermann poengterte.

– Mange bygdesamfunn trenger samme medisin som Karasjok. Om man ikke gjør noe med mobbingen får problemene leve og vokse i generasjoner. Det blir brukt altfor mange krefter på strid seg imellom, og dette fører til nedsatt livskvalitet, sier Hjermann til Aftenposten.

– Gammel strid

Han berømmer Sametingets ungdomspolitiske utvalg som våget å starte en prosess mot mobbing og «bygdedyret».

– Det er viktig at noen griper tak i mobbeproblemer som dessverre finnes i mange bygdesamfunn, sier han.

Barneombudet mener at det delvis dreier seg om et samisk kulturproblem, siden man herder sine barn til å bli tøffe og motstandsdyktige.

Hjermann hadde i går møte med elever i 10. klasse ved Karasjok skole, og fikk bekreftet at mobbingen skjer langt utover skolegården.

– Jeg mener Karasjoks problem er at foreldregenerasjonen holder gammel strid mellom slekter levende. Han fikk høre historier der barn ble pålagt av sine foreldre å fryse ut barn fra bestemte familier.

– Dette er et grovt svik mot barna. Mitt klare budskap til foreldre er at de må slutte med baksnakkingen. De må opptre som gode forbilder for sine barn, sier barneombud Hjermann.