Syv statlige tilsyn og direktorater mistet mesteparten av arbeidsstokken på flyttelasset, viser en ny rapport. Det er små regionale virkninger og flyttingen har ikke gitt noen kostnadsbesparelse.
I dag la konsulentfirmaet Asplan Viak sin evaluering av tilsynsutflyttingen for fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys (SV).
Stortinget vedtok å flytte ut åtte statlige tilsyn i 2003, med støtte fra alle partier unntatt Fremskrittspartiet. Arkitekten bak utflyttingsforslaget var daværende arbeids- og administrasjonsminister Victor Normann (H).
Masseflukt fra tilsynene
Rapporten viser at konsekvensene av flytting ikke er like store for alle virksomhetene. Men evalueringen sett under ett viser at frafallet av medarbeidere er på 75 – 90 prosent, og at svært mange ikke valgte å flytte til det nye stedet eller gå inn på pendlerordninger. Kun 3 av 6 virksomheter har oppnådd full bemanning på tilflyttingsstedet, heter det i rapporten.
Til tross for utstrakt bruk av incentivordninger beholdt virksomhetene i liten grad ansatte med lang erfaring. Selv om den formelle kompetansen har økt, er den samlede erfaringen i arbeidsstokken redusert.
Mange av virksomhetene har i flytteperioden måttet nedprioritere viktige saker som kontrolloppgaver, regelverksutvikling og internasjonalt arbeid. Rapporten konkluderer derfor med at flyttingen har ført til at viktige samfunnsfunksjoner her vært midlertidig svekket.
Beskjedne regionale virkninger
Evalueringen viser at de regionaløkonomiske virkningene av flyttingen har vært små. Utflyttingen har imidlertid bidratt til å skape større mangfold av kompetansearbeidsplasser i de berørte regionene, og har hatt positiv effekt på regionenens omdømme.
Dyr utflytting
Flyttingen har gjennomsnittlig kostet i underkant av en million kroner per ansatt, og rapporten finner ikke grunnlag for å hevde at det er billigere å drive de statlige tilsynene utenfor Oslo.
Flyttingen falt imidlertid sammen med en sterk oppgangskonjunktur, og dette skapte utfordringer for rekrutteringen og muligheten for å beholde personell med kritisk kompetanse. Dette har sannsynligvis også påvirket lønnsnivået.
Grande Røys: - Tar tid
Til tross for de begrensede ringvirkningene av utflyttingen, kvier ikke statsråd Heidi Grande Røys seg ikke for å foreslå nye utflyttinger. Hun stemte for forslaget som stortingsrepresentant, og mener fortsatt at utflytting av statlige virksomheter er god distriktspolitikk.
- Jeg vil ikke si at de negative virkningene er større enn de positive, sa Grande Røys etter at hun hadde mottatt rapporten.
- Det var viktig å selge inn regionene. Lærdommen er at ting tar tid. Vi tar en ny evaluering om fem år, fortsetter hun.- Men det er helt nødvendig med bedre utredninger og forberedelser før vedtak fattes. Man må vite hva man gjør og være klar over at ting tar tid før resultatene kommer.
- Ikke god nok
- Dette koster, men det er ikke urovekkende. De ansatte må imidlertid være med i prosessen på en helt annen måte. Saksbehandlingen var ikke god nok, sier hun.
Statsråden mener at utflyttingene har hatt stor symbolverdi i regionene der de ble plassert, selv om det i den store sammenheng har bidratt relativt lite til nye arbeidsplasser.
Evalueringen har først og fremst undersøkt effekten av flyttingen, mens en ny rapport om konsekvensene for medarbeiderne i virksomhetene legges frem i desember.
