To av tre nordmenn er overvektige

–To tredjedeler av befolkningen over 20 år er overvektige i Nord-Trøndelag. Den andelen er større enn den man finner i USA, opplyser professor Kristian Midthjell, som tror nordtrønderne er representative for landet under ett.

Midthjell er tilknyttet HUNT forskningssenter i Verdal, en del av Institutt for samfunnsmedisin ved Det medisinske fakultet ved NTNU. HUNT forskningssenter gjennomfører befolkningsundersøkelser i Nord-Trøndelag og er i ferd med å bearbeide resultater fra HUNT3.

Resultatene har skremt helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen som brukte foreløpige funn fra undersøkelsen for å illustrere hvor viktig det er med forebygging da han i går presenterte den store samhandlingsreformen.

Tyngre og tyngre.

HUNT forskningssenter har målt og veid innbyggere i hele fylket. Tallene er nedslående.

–To tredjedeler av dem har en BMI over 25, som er definisjonen på overvekt, opplyser Midthjell. Selv om tallene tyder på at andelen overvektige her i landet er i ferd med å overgå andelen overvektige amerikanere, påpeker han at andelen med fedme (BMI over 30) og ekstrem fedme er høyere i USA enn her i landet.

Flest menn.

–Men andelen overvektige nordtrøndere kan vel tyde på at vi er godt på vei?

–De kan tolkes slik, sier Midthjell. Han opplyser at det i dag er tre ganger så mange menn over 20 år i Norge som har utviklet fedme som for rundt tyve år siden. Denne økningen er større blant menn enn kvinner,

–Økningen i fedme i Nord-Trøndelag er størst i yngre aldersgrupper over 20 år, sier han og viser til at den relative veksten av 30-åringer med fedme er større enn for 60–70-åringer.

Tallene fra HUNT 3 er ennå ikke publisert, han er derfor litt omtrentlig i sine opplysninger. Men han bekrefter at tall helse- og omsorgsministeren i går presenterte om utviklingen i diabetes også er utledet fra undersøkelser i Nord-Trøndelag.

Flere med diabetes

. –Det er 320 000 nordmenn som har type 2-diabetes. 160000 vet det, og like mange har det, uten å vite det. Og det er indikasjoner som tyder på at 320000 kan få det, opplyste Hanssen, som poengterte at dette er en sykdom man forholdsvis lett kan forebygge, men også en sykdom med konsekvenser man i verste fall kan dø av – for eksempel nyresvikt.

Midthjell ber om at tallene brukes med en viss forsiktighet. Via spørreskjemaer har HUNT spurt folk om de har diabetes. Ut ifra svarene og tidligere viten anslår de hvor mange som har sykdommen uten å ha fått det konstatert. For å kartlegge hvor mange som er i risikosonen, har de gitt spørreskjemaer til alle de 50000 voksne som møtte til HUNT 3 og tatt sukkerbelastning hos dem med risiko.

–Dette er en del av et stort forebyggingsprosjekt der man bl.a. i samarbeid med kommuner og lokale, frivillige organisasjoner prøver å forebygge diabetes, sier Midthjell.

Dyrt med dialyse

. Forebygging er ett av stikkordene i Hanssens reform. En av målsettingene er at det skal lønne seg å forebygge sykdom i stedet for å reparere. Helse- og omsorgsministeren frykter at flere diabetikere igjen skal føre til flere med nyresvikt som trenger dialysebehandling.

Behandlingen koster rundt en million kroner i året pr. pasient. Mens det i fjor var drøyt 1150 norske pasienter med nyresvikt, var antallet mindre enn halvparten ti år tidligere. Og i 2015 kan antallet være 3900. I så fall vil dialysebehandlingen da koste rundt fire milliarder kroner i året.

Utfordring.

–At mange ikke får hjelp tidlig nok, er en av helsevesenets største utfordring, uttalte Hansen da han i går sammen med statsminister Jens Stoltenberg og kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa presenterte den nye reformen.