Ensomme. Våpeninteresserte. Hat mot stedet og institusjonen der de føler seg som tapere. Mental ubalanse. Interessert i voldelige dataspill og nettsteder. Tilsynelatende helt vanlige.

Dette er gjerningsmannsprofilen Politidirektoratet nå sender ut til alle landets politidistrikter, som en hjelp til å forebygge det de kaller alvorlige skytehendelser på skolene. De ber Kunnskapsdepartementet sende det til alle skolene.

De ti siste årene er omtrent 100 personer blitt drept i skyteepisoder på skoler. Skytingen er ofte begått av personer som selv er, eller har vært, elever ved skolen eller universitetet.

I Finland, Tyskland og USA har det vært massedrap på skoler de siste årene.

Trusselvurdering.

Norske skoler har så langt vært forskånet, men det har vært eksempler som har fått alarmen til å gå: I april ble elevene på Glemmen videregående skole i Fredrikstad evakuert etter at en 17-åring kom med trusler mot skolen.

Samme måned løsnet en niåring to skudd i en skolegård i Harstad.

I en ny presentasjon Politidirektoratet har laget sammen med Kunnskapsdepartementet anbefaler de at skolene gjør systematiske trusselvurderinger som tar for seg hva elevene sier og gjør.

Politiet anbefaler skolene å samarbeide med andre instanser om enkeltelever, arrangere bekymringssamtaler og skaffe seg trusselforståelse i forhold til elevenes situasjon på og utenfor skolen, og i tillegg arrangere øvelser.

Presentasjon skal brukes i møter mellom skoleledelsen og politi i hele landet. Møtene skal ta for seg rutiner, kriseberedskap, gjerningsmannsprofil og trusselvurderinger.

Hensikten er å fange opp signaler tidlig, for å gripe inn og forebygge alvorlige hendelser. Ledelsen ved skolene har møteplikt når politiet inviterer.

–Vi ønsker på ingen måte å skremme elever, lærere eller foreldre. Dette er ment som et forebyggende spor med en lav profil. Det er viktig at lokalt politi og skolene har en dialog for å kunne fange opp faremomenter, sier Per-Jacob Solhaug, politiinspektør ved seksjon for politiberedskap og krisehåndtering i Politidirektoratet.

–Hvorfor har dere laget en gjerningsmannsprofil?

–Fordi skolene skal få et tips om hva man skal være på utkikk etter i det forebyggende arbeidet for skolene og politidistriktene, sier Solhaug.

Internett.

I flere tidligere alvorlige skolehendelser har gjerningsmennene gjort planene sine kjent på Internett. I Finland annonserte drapsmannen på Kauhajoki yrkesskole hva han skulle gjøre på videonettstedet YouTube, dagen etterpå skjøt han ti personer og tok sitt eget liv. En annen varslet om skolemassakren på et chatteforum.

På Sogn videregående skole i Oslo har de flere rutiner for å fange opp ting som blir sagt om skolen. Hver morgen gjør en miljøarbeidere ulike søk på Internett for å se og fange opp hva som skrives om skolen.

–Vi har gjort det i to år. Bakgrunnen for at vi begynte var trusler mellom elever på skolen, trusler mot lærere og videosnutter på YouTube som fremstilte skolen negativt. Og det er klart vi følger med etter skyteepisodene i utlandet de siste årene, Elin Stavrum, rektor ved Sogn videregående skole.

Ingen data.

I Norge har vi ikke hatt noen skoleskyting ennå. Atle Dyregrov, leder ved Senter for krisepsykologi i Bergen, mener det derfor ikke er data tilgjengelig for å lage en gjerningsmannsprofil til norske forhold, slik POD nå har gjort. Dyregrov mener det er en viss fare for at mange elever kan tilfredsstille flere av kriteriene, selv om de aldri vil bli drapsmenn.

–Samtidig synes jeg det er viktig at skoleledere og politi er oppmerksom på risikoindikatorer som kan være et problem. Vi kan ikke stikke hodet i sanden å si at det ikke kan skje her, sier Dyregrov.

Kultur.

Rektoren på Sogn videregående tror det er viktig at skolene skaper en kultur for at elever kan varsle om egne og andres problemer, uten at man blir kalt en tyster eller angiver. På Sogn gjøres det både gjennom rådgiver, helsesøster eller miljøgruppen.

–Da fanger vi opp smått og stort, får sjekket ut saken tidlig, pratet med elevene det gjelder og løst problemet når det oppstår, sier Stavrum. Hun mener informasjonen fra Politidirektoratet er noe skolene må forholde seg til.

–Det kan oppleves voldsomt, men vi må ta muligheten for slike hendelser på alvor og handle fornuftig og smart. Vi har ingen garantier for at alvorlige skolehendelser ikke skal skje, sier Stavrum.