En undersøkelse viser nemlig at det ikke er snakk om enten eller, men både og: ungdom som driver lagidrett, drikker mer enn andre.

De overraskende resultatene fremkommer i en undersøkelse der forskerne Lars og Tove Wichstrøm ved NTNU og Lade behandlingssenter har fulgt mer enn 3000 ungdommer fra hele landet gjennom 14 år. Arbeidet er publisert i det anerkjente rusforskningstidsskriftet Addiction.

–Vi tror ofte at idretten holder ungdom borte fra rus og kriminalitet. Det ligger som en uuttalt premiss for den store offentlige satsingen innenfor sektoren. Men vi tenker sjelden over hvorfor det egentlig skal være sånn, sier Wichstrøm. Han har dokumentert at det slett ikke er som vi tror; idretten holder ikke ungdom borte fra alkohol.

I de tidlige tenårene drikker de som driver med organisert idrett, hverken mer eller mindre enn andre. Men når de blir eldre, endrer bildet seg. De som i utgangspunktet var aktive idrettsutøvere, drikker seg oftere fulle.

Større nettverk.

–Vi har lurt på hva årsaken kan være. Det vi vet, er at drikkingen er en sosial aktivitet. Du drikker på fest, og du drikker sammen med andre. Hvis du kjenner noen som kan kjøpe alkohol for deg, letter det tilgangen. Og den sterkeste drivkraften for alkoholbruk, er at kameratene drikker. De som er med i lagidrett, har mange kamerater, et stort sosialt nettverk og er en del av et tett miljø, sier Wichstrøm.

Samtidig er håndball og fotball veldig populære idretter.

–Kanskje ville vi funnet det samme om speideren hadde vært en like vanlig ungdomsaktivitet som håndball eller fotball, sier professor Lars Wichstrøm.

Det er ikke første gangen forskere ser på sammenhengen mellom idrett og rus. Når det gjelder alkohol, spriker resultatene. For eksempel fant forsker Eli Torild Hellandsjø Bu i 2001 at de som var med i organisert idrett hadde en senere alkoholdebut og drakk mindre enn annen ungdom.

–Bildet ble bekreftet i en større undersøkelse blant medlemmer av Norges Idrettsforbund noen år senere. Men variasjonene var store innenfor de enkelte idrettene, sier Hellandsjø Bu.

Opp til 33 år.

Mens hun – og de fleste andre internasjonale forskerne – har sett på idrettsungdommenes alkoholbruk på ett tidspunkt, har Wichstrøm fulgt ungdommenes utvikling over en lang periode, også etter at mange av dem har sluttet med idretten.

Den første spørreundersøkelsen ble utført blant de 3000 skoleelevene i 1992. Da var de i alderen 13 til 19 år. De ble fulgt opp to år senere, på nytt i 1999 og den siste runden var i 2006. Da var skoleelevene fra 1992 blitt voksne i alderen 26 til 33 år.

Spørsmålene dreide seg ikke bare om alkohol og idrett. Også andre forhold som har betydning for unges drikkemønster, er med i undersøkelsen. Gode skolekarakterer virker vanligvis dempende på drikking, enslig forsørger er en risikofaktor og det samme gjelder venner som drikker og foreldre med høy sosioøkonomisk status.

Inn i normalen.

Undersøkelsen gir imidlertid ikke et entydig negativt bilde av idrettsungdommens utvikling. Selv om utslagene ikke er så store, viser undersøkelsen at de som har bakgrunn i organisert idrett, både røyker mindre og bruker mindre hasj enn øvrig ungdom. Ifølge Wichstrøm kan det se ut som om idretten sosialiserer ungdom inn i det normale. Der hører ikke hasj hjemme. Og røyking går på tvers av alt det idretten står for.

Ut fra undersøkelsen kan det se ut som om alkohol på en helt annen måte hører hjemme i idrettskulturen – selv om fyll reduserer prestasjonene.

–Drikkingen foregår neppe når idrettslagene selv er involvert. Men 18-20-åringene har faktisk lov til å drikke. Og etter hvert som de blir unge voksne, er det nok ikke så uvanlig med en øl etter trening og kamp.

Minst drikking er det blant dem som driver med utholdenhetsidrett som langrenn, svømming eller orientering.

Utelukker innvandrere.

Alkoholbruk stenger innvandrerungdom ute fra idretten. Det fant Kristin Walseth ut da hun skrev doktorgradsavhandling om integrering av muslimske jenter i idretten.

–I flere individuelle grener er alkoholbruk nærmest et ukjent fenomen. Men innenfor lagidrettene har det vært festkultur. Spillerne drikker sammen på fritiden. Det er bare den kristne idrettsbevegelsen Kristen idrettskontakt som har en ikke-alkohol-profil. Dermed må muslimske jenter delta i den kristne idrettsbevegelsen for å være garantert et alkoholfritt miljø, sier Walseth.