Flere yngre pasienter som etter eget ønske har fått gjennomført kastrering og kjønnsoperasjon ved Rikshospitalet, hevder i ettertid at de følte seg presset til å la seg kastrere i ung alder.
Det kommer frem i en bekymringsmelding som Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) har sendt til helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen. Her kommer LLH med kritikk mot Rikshospitalets GID-klinikk, som har monopol på å gjennomføre kjønnsoperasjoner her i landet.
–En del av de yngste som gjennomgår behandlingen uttaler i ettertid at beslutningen om kastrering var forhastet, og at de sørger over at de ikke kan få egne biologiske barn, skriver LLH-leder Karen Pinholt.
Hun anklager Rikshospitalet for å ha en praksis som innebærer at sannsynligheten for å få hjelp synker hvis pasienten uttrykker tvil om hvorvidt man ønsker kasteringer og jo eldre du er. Noen pasienter har dermed følt et press for å ta operasjon mens de er unge, mener LLH.
For jenter innebærer operasjonen å få fjernet livmor, mens for gutter betyr det at man fjerner kjønnsorganene og får operert inn en vagina. LLH vil ikke si hvor mange som sier de angrer, men baserer sine påstander på samtaler med 10-15 tidligere pasienter ved klinikken.
-Alt eller ingenting.
–Det er alt eller ingenting. Når man skal ha diagnosen som gir rett til operasjon, så er det vårt inntrykk at man må si at man ønsker hele behandlingsforløpet, inkludert kastrering, for i det hele tatt å få noen hjelp, sier Pinholt.
–Men må ikke folk ta ansvar for sine egne handlinger hvis de lar seg kastrere?
–Selvfølgelig har folk et eget ansvar. Problemet er at hjelpen faller bort, hvis du ikke ønsker å gå løpet ut. Vi er opptatt av at systemet bygges opp så pasienter ikke presses til noe de angrer på, men det er nok også et fåtall som gjør det. Vi er mer bekymret for det flertall som i utredningen sier sannheten om at de ikke ønsker hele behandlingen og ikke får noe som helst tilbud eller hjelp, sier Pinholt.
I bekymringsmeldingen kritiserer LLH også andre sider ved GID-klinikken:
* Flere transkjønnede hevder de ikke blir møtt med respekt for sin egen kropp.
* Noen av pasientene har reagert på at de ansatte ikke er konsekvente i bruk av kjønnet personlige pronomen han/hun.
* Andre reagerer på at ansatte både behandler, utreder og forsker på dem, uten at det står helt klart for pasienten hva som er forskning og hva som er utredning.
* Enkelte hevder de fikk råd om å ha sex med personer de ikke var tiltrukket av.
-Grunnløse påstander.
Rikshospitalet tar sterkt avstand fra anklagene.
–Vi kan ikke se at disse påstandene er realitetsforankret. Vi har ikke mottatt klager om dette før, sier leder ved GID-klinikken og seniorpsykiater Ira Halvorsen. Hun avviser blankt at pasienter er blitt utsatt for press.
–Alle må gjennom en lang og grundig utredning på opptil to år. Vi har et offentlig tilbud i Norge som ligger langt foran andre land. Vi har både eldre og unge pasienter som gjennomfører hele behandlingen, sier Halvorsen. Den gjennomsnittlige alderen til pasientene er 23 år.
LLH møter også motbør fra Harry Benjamin Ressurssenter (HBRS), som er en landsdekkende forening for mennesker som søker eller har fått diagnosen transseksualisme F64 Senteret arrangerte forrige uke verdens største konferanse om transseksualisme i Oslo med både kronprins Haakon og barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt til stede.
–Jeg personlig har aldri møtt noen som har gitt uttrykk for at de angrer. Men det er klart det kan være leit å velge bort mulighet til å få egne barn, sier styremedlem Ingvill Størksen ved HBRS. Senteret har om lag 140 medlemmer.
–Vi deler bekymringen for dem som ikke får hjelp. Det er mange som faller mellom to stoler, og som må få et tilbud. Men vi er meget uenig i å legge ned landsfunksjonen for diagnosen transseksualisme ved GID-klinikken. Vi er redde for at vår gruppe da ikke vil få det tilbudet vi har i dag, sier Størksen.
