Forrige torsdag ble Susanne Auke (13) overkjørt av en lastebil, og slept under en personbil i fire kilometer . Lenge svevde hun mellom liv og død. Nå er hun stadig nærmere livet, kan vi lese i bloggen som føler hennes kamp tilbake til livet gjennom rapporter fra foreldrene.

–Pågangen på foreldrene og de nærmeste ble så stor at vi opprettet bloggen for å gi dem avlastning, sier forstander Harald Kronstad i Den Kristelige Menighet (Smiths venner) i Drammen, som familien er medlem av. Tanken var at de nærmeste skulle kunne holde seg informert, og legge inn hilsener.

Men så tok det fullstendig av.

–Foreldrene til Susanne er glade og rørte over at så mange fremmede mennesker bryr seg så mye om deres datter og hvordan det går med henne, at de har vært inne og lest deres rapporter. For dem har nok bloggen, som er mer balansert og kontrollert enn facebookgruppen, vært en del av sorgarbeidet, sier Kronstad, som forsøker å være bevisst på hva han legger ut i offentligheten.

–Det er ikke opp til oss å avgjøre hvor langt inn i Susannes privatliv vi skal slippe alle andre. Hun bør ikke i ettertid føle at vi har gått for langt. Derfor forsøker vi å balansere det, sier Kronstad.

Han er meget overrasket over at så mange som 40.000 mennesker har vært inne på bloggen. Det tok av etter at noen nettaviser begynte å henvise til den. Leserne er der for å følge med på hvordan det går med den 13 år gamle jenta som ligger på Haukeland sykehus, og for å vise sin støtte og medfølelse. Mange av dem som skriver kommentarer takker for muligheten til å vise medfølelse.

Men ikke bare det.

–Vi måtte til slutt stenge muligheten til å legge inn egne kommentarer for en periode. Grunnen var at mange også la inn hatske og respektløse kommentarer. Vonde kommentarer som virket sårende på de nærmeste, sier Kronstad. Av samme grunn ble forsøk på å reise et hjelpefond for familien raskt lagt ned. (Muligheten for å legge inn kommentarer er nå åpnet igjen.)

Stort gjennomslag.

–Og det viser ulempen ved å bruke slike sosiale medier; du stiller deg laglig til for hugg når du gjør privatsfæren offentlig, sier Atle Dyregrov, som leder Senter for krisepsykologi i Bergen.

–Disse mediene er relativt nye, og det er mye vi ikke vet om bruken og effekten av dem. Men vi vet at gjennomslagskraften kan være voldsom. For mange år siden skrev min kone og jeg en artikkel om hvordan internett ville redusere den sosiale kompetanse og redusere det sosiale samværet. I ettertid har vi fått både rett og feil; noe er redusert, noe har økt. Veldig mye er blitt annerledes.

FOTO: Bjørge, Stein J.

Men selv om det er mye vi ikke vet, og selv om det å bevege seg ut i det nye teknologiske landskapet enten veien heter Facebook, blogg, Twitter eller noe annet, kan ha sider vi ikke har oversikt over, så er Dyregrov ganske sikker på en ting.

–Vektstangen vil som regel falle ned på plussiden. Fordelene ved å bruke de teknologiske mulighetene er større enn ulempene. Det er klart det er en enorm støtte for dem som står midt oppe i en stor og tøff kamp å få støtte fra titusener av mennesker. Så får det heller være at man i ettertid kanskje ikke står fullt og fast for alt det man skrev akkurat da det sto på som verst. Noen kan nok angre på hva man la ut, men da er det for sent. På nettet blir det liggende, sier Dyregrov.

Større forskjell.

Sist helg var en tragisk helg i trafikken. Det tyder nå på at Susanne vil komme fra sin dramatiske opplevelse med livet i behold, men fem andre mistet livet i trafikken. De og deres etterlatte har langt fra fått den samme oppmerksomheten. Det er også en side ved de nye mediene.

–Forskjellene blir større mellom de få som når igjennom, og de mange som ikke gjør det. De som «selger» best i den nye medievirkeligheten vil få enorm oppmerksomhet, de andre vil knapt synes. Sånn sett vil ulikhetene bli forsterket, de ressurssterke vil også kunne utnytte disse kanalene best. Og det er slett ikke alltid lett å si hvor vår sosiale samvittighet vil slå inn, sier Dyregrov. Han registrerer at det ikke er størrelsen av lidelsen det kommer an på; «Children and War Foundation», som jobber for å bedre barns kår i krigsområder, er bare en av veldig mange hjelpeorganisasjoner som ikke kan notere seg for brøkdelen av de klikkene Susanne-bloggen har fått.

Arena for likesinnede

–Det er mulig at den nye tiden begynte med kong Olavs død. Da sto veldig mange åpent frem med sin sorg, på en måte som ikke har vært vanlig. De tente lys og laget tegninger til minne om den døde kongen. Senere har teknologien gitt oss nye kanaler til å uttrykke sorg og annet. Det er blitt mye mer vanlig å dele personlige erfaringer i mediesamfunnet. Det er så lett å uttrykke noe når det bare krever noen tastetrykk. Terskelen for å vise oppmerksomhet blir lav, sier psykolog og SINTEF-forsker Petter Bae Brandtzæg.

Han er ikke i tvil om at nordmenn er blitt mye mer åpne, og lettere gir uttrykk for sine følelser på forskjellige nettfora. Det er lett å være privat i den offentlige sfære når du sitter alene foran din PC. På samme tid blir en både nær og distansert. –Jeg tror mange opplever det som godt å kunne dele sorg og utveksle støtte og erfaringer på nett, sier Bae Brandtzæg.