UD avviser kritikken fra Trås kamerater

I et kritiserer fjellklatrer Stein E. Grønnerøe Utenriksdepartementet for manglende bistand til redningsaksjonen som brakte Jarle Trå ned fra verdens høyeste fjell i slutten av mai. «Vi følte oss som hår i suppa, og at Utenriksdepartementet ikke hadde peiling på hva de skulle gjøre, og håpet at vi egentlig ikke skulle ringe tilbake» skriver Grønnerøe. Etter å ha gjennomgått saken med de aktuelle utenriksstasjonene, har ikke Utenriksdepartementet funnet noe de gjorde feil. - UDs håndtering av saken var i henhold til våre retningslinjer, og vi ser ikke noen grunn til å ta selvkritikk, sier kommunikasjonssjef Bjørn Jahnsen til Aftenposten.no. Han påpeker at ekspedisjonens pressekontakt, Tormod Granheim, ga UD ros for å ha skaffet helikopter så raskt. «Vi ser ikke noen grunn til å ta selvkritikk.» Bjørn Jahnsen, kommunikasjonssjef i UD

- En viktig og interessant debatt

Jahnsen synes det er viktig å påpeke UDs glede over at saken fikk et lykkelig utfall og deres tilfredshet med kinesiske myndigheters «velvilje og raske respons» på anmodningen om flytillatelse. - Kinesernes imøtekommenhet, og det faktum at de faktisk ga innflyvningstillatelse til et nepalsk helikopter, er etter det vi kjenner til, uten sidestykke, sier Jahnsen. Han berømmer ambassadene i Bejing og Kathmandus«intensive arbeid» for å få dette til. Men de norske fjellklatrerne og sherpaene som lette etter Trå, og hjalp ham ned fra fjellet, er «de virkelige heltene i denne historien» sier han. Selv om Utenriksdepartementet ikke aksepterer Grønnerøes kritikk, synes Jahnsen at han reiser en «viktig og interessant debatt» om hva nordmenn i utlandet med rimelighet kan forvente av bistand fra utenrikstjenesten. - I denne saken arbeidet to ambassader og departementet for å få til en evakuering fra Mount Everest – og fikk innhentet nødvendige tillatelser til helikopterevakuering. Hva mer er det rimelig å forvente av UD? spør Jahnsen. «UD har ingen kasse å betale folks regninger fra.» Bjørn Jahnsen, kommunikasjonssjef i UD Artikkelen fortsetter under bildet.

- Kan ikke betale folks regninger

Han påpeker at utenrikstjenesten ikke har «kompetanse til å drive søk og redning på toppen av verdens høyeste fjell». - Det er den enkeltes ansvar å ta vare på seg selv i utlandet, og vi er ikke imponert over fjellklatrere som vil til topps på verdens høyeste fjell uten å ha sørget for en god reiseforsikring, som dekker utgiftene om noe går galt. I denne saken hadde Trå, såvidt vi har fått informasjon om, en bankgaranti som dekket utgifter, men denne utløste ikke praktisk bistand og hjelp, sier Jahnsen. Behovet for å betale redningsaksjonen var grunnen til at utenrikstjenestens medarbeidere ville vite om Trå var forsikret, slik Grønnerøe også kritiserer dem for. - UD har ingen kasse å betale folks regninger fra, sier Jahnsen.

- Ikke behov for presisering

Han oppfordrer alle reisende nordmenn til å sette seg inn i i utenriksloven og i utenriksinstruksen på Landsider.no for å «redusere gapet mellom de forventninger nordmenn på reisefot har, og det som utenrikstjenesten kan bistå med». - Er det godt nok definert hva utenrikstjenesten skal bistå og ikke bistå nordmenn i utlandet med? Ønsker UD bedre retningslinjer? - Våre retningslinjer for konsulær bistand kan endres ved behov, men vi ser ikke noen grunn til å gjøre dette på bakgrunn av erfaringer i denne konkrete saken, sier Jahnsen. Fjellklatrer Tormod Granheim, som uttalte seg til pressen i forbindelse med redningsaksjonen på Everest, er uenig i denne vurderingen. - Når det norske samfunnet ser det som sin oppgave å lønne norske lærere på norske skoler i utlandet, så er det kanskje også på tide å bedre formalisere et ansvar for innbyggere som midlertidig befinner seg utenlands? spør Granheim. Han understreker at dette ikke først og fremst handler om ekstremsport.

- Venter ikke på media

Grønnerøe skriver i sitt innlegg at UD først handlet «da et samlet norsk pressekorps banket på døren». Dette avviser departementet bestemt. - Det er ikke korrekt. Ambassadene i Beijing og Kathmandu, i tillegg til saksbehandlervakt og andre i UD, arbeidet med saken fra den ble varslet. Det ble gjort forberedelser til en eventuell evakuering uten at dette var synlig for Grønnerøe, hevder Jahnsen. Jahnsen opplyser at UD årlig håndterer over 80.000 konsulære saker, og at bare et mindretall omtales i mediene. Grønnerøe kritiserer også UD for å ha nektet å informere Trås pårørende om situasjonen før den ble kjent i mediene. Jahnsen bekrefter at UD fikk en henvendelse om varsling da det var antatt at Trå var omkommet. - I henhold til våre regler og rutiner kunne vi ikke gjøre dette, da varsling om dødsfall utelukkende skal gjøres på bakgrunn av sikker identifikasjon og formell informasjon mottatt fra gjeldende lands myndighet. Denne saken viser at retningslinjene har sin berettigelse – Trå ble senere funnet i live, sier Jahnsen.