–I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn.

–Amen.

–Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og den Hellige Ånds samfunn være med dere alle.

–Og med din ånd.

Slik er åpningsdialogen mellom presten og menigheten i den katolske messen. Dette skulle den katolske biskopen gjerne gitt alle i bispedømmet muligheten til å delta i hver søndag.

Isteden står polakker og litauere utenfor stappfulle kirkerom i sentrum på søndagene. I Groruddalen, øst i Oslo, bor dobbelt så mange katolikker som i resten av landet. De har ingen kirke å gå til. Ingen steder for åndelig veiledning. Ingen lokal prest.

For å få til det må de ha mer plass. Helst vil de kjøpe en av de 13 statskirkene som allerede er der.

–Vi ønsker å tilby katolikker i Groruddalen et sted å gå til, et sted å feire messer og samtale med en prest, sier Bernt Eidsvig, biskop i Oslo Katolske bispedømme.

Rekordvekst.

Han sitter i mottagelsesstuen på bispekontoret, som ligger rett bak St. Olav domkirke. På veggene henger store religiøse malerier. De siste årene har han fått et positivt problem i fanget: Antall katolikker i Norge har økt fra 30000 til 220000. En stor del av økningen skyldes arbeidsinnvandringen av polakker og litauere. Det var Den katolske kirken helt uforberedt på. Alle kom på en gang.

–Det er stor sosial nød i en del av disse gruppene, og vi klarer ikke gi dem det åndelige tilbudet de trenger, sier biskopen. Han er særlig bekymret for deler av det litauiske miljøet i Oslo.

Annenhver helg.

«28. juni kl. 11 er det ikke gudstjeneste i Bredtvet kirke, men i Rødtvet kirke». «12. juli: Ingen gudstjeneste i Østre Aker kirke, men fellesgudstjeneste kl. 11.00 i Haugerud kirke».

Beskjeden er klar til dem i menigheten som vil finne ut når det er gudstjenester i Den norske kirke i Groruddalen. Det er ikke nok kirkegjengere til å forsvare en gudstjeneste hver søndag i hver kirke. De tilsammen 13 statskirkene i Østre Aker prosti har mistet medlemmer tilsvarende to gjennomsnittsmenigheter i prostiet de siste årene, ifølge kirken selv.

–Våre kirker er i bruk mange dager i uken, men enkelte bydeler har fått en annen befolkningsstruktur enn før og medlemmer av kirken blir færre, sier Valgerd Svarstad Haugland, kirkeverge i Oslo.

Samtidig har andre trossamfunn økt betydelig.

–Derfor er det viktig for oss å ha kirker utenfor sentrum. Sånn det er nå, er det mange katolikker som ønsker å gå til messe, men som ikke får gjort det. De går rundt i passivitet, sier biskop Eidsvig.

Selger ikke.

Men det er ikke lett å selge ut en kirke hvor folk er døpt, konfirmert, gift og begravet. Det er mange følelser i og rundt et kirkebygg. Tilhørighet, selv om den ikke merkes hver eneste søndag. Skal en kirke selges, må en hel menighet flyttes. Og det tar ikke kirkevergen i Oslo nødvendigvis sjansen på at en menighet vil godta.

Kirkeverge Valgerd Svarstad Haugland sier at Den norske kirke føler ansvar for å hjelpe andre kirkesamfunn med rom. Men nødhjelpen kommer neppe i form av kirkesalg.

–Selger vi, har vi ikke muligheten for å ta i bruk kirkene igjen hvis befolkningsstrukturen skulle endre seg, sier Svarstad Haugland.

I Oslo har Den norske kirke 59 kirker. Ifølge kirkeloven kan ikke kirker selges, men Kultur- og kirkedepartementet kan si ja til salg når særlige grunner tilsier det. Og når man er enige lokalt.

Vil bidra.

Både Oslo-biskop Ole Christian Kvarme, Kirkelig Fellesråd i Oslo og Oslo Bispedømmeråd har et ønske om å bidra til å finne gode løsninger for katolikkene i Groruddalen og andre steder i Oslo.

Den katolske biskopen vil heller ikke såre en lokal menighet.

–Vi ønsker selvfølgelig at også Den norske kirke har fulle gudstjenester hver søndag. Men det er mange kirkebygg og det er trist hvis de blir overflødige eller tas i bruk til andre ting. I andre land er det eksempler på at kirker er blitt nattklubber, sier Eidsvig, og smiler over sitt eget utsagn.

Dele broderlig.

Andre steder i byen jobbes det med andre løsninger.

Sør i Oslo trenger både katolikkene og protestantene mer kirke. Sammen vurderer de en ny løsning: En kirke, to sakristier, to prestegårder. En til hver.

Men kirkedeling betyr også utfordringer. For eksempel har Den norske kirke så liten plass mellom benkene at katolikkene ikke kan knele der.

–Vi kunne bygget kirken slik at protestantene kan hvile bena på det vi i neste gudstjeneste bruker som knelebenk, sier biskop Bernt Eidsvig. I tillegg trenger de en skriftestol. Å dele en kirke betyr også at man må bli enige om hvem som skal få holde gudstjeneste på favorittidspunktet søndag klokken 11.

Bygge mer.

Men hvis kirkevergen i Oslo ikke vil selge en kirke til den katolske biskopen, kan resultatet bli at det bygges enda en ny kirke i allerede kirketette Groruddalen.

Oslo katolske bispedømme ser nemlig på muligheten for å kjøpe en tomt, men de vil heller kjøpe en kirke enn å bygge en kirke.

–Vi trenger en avklaring til høsten. Det er billigere å kjøpe og det står jo mange kirker der fra før. Men vi vil ha et ja eller et nei, sier Eidsvig. Og at det er mange kirker er kirkeverge Valgerd Svarstad Haugland enig i.

–Jeg synes at vi har så mange kirker i dette området at det nok er fornuftig bruk av ressurser å leie ut en kirke på heltid i Groruddalen over lengre tid. Vi ser på den muligheten, sier hun.