FOTO: Kallestad Gorm

Kun én prosent av barna i barnehagen og syv prosent av elevene i grunnskolen får i dag ekstra spesialpedagogisk oppfølging.

Samtidig viser forskning som Midtlyng-utvalget har basert sin omfattende innstilling på, at hele 25 prosent av elevene i norsk skole og barnehage har behov for ekstra oppfølging eller mer tilrettelegging i større eller mindre grad.

La frem innstilling i dag

I dag torsdag la det regjeringsoppnevnte Midtlyng-utvalget frem sin innstilling «Rett til læring» for kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.

Det offentlige utvalget har vært ledet av Jorid Midtlyng, som er utdannet sosionom og kommunaldirektør i Trondheim kommune.

Utvalgets mandat har vært å se på hvordan spesialundervisningen i norsk skole er organisert, hva slags ressurser som brukes, og hvilke resultater som oppnås.

Når det gjelder resultatene, er disse etter utvalgets syn, ikke tilfredsstillende, men utvalget har levert en omfattende liste over tiltak som bør iverksettes for å bedre situasjonen i skolen og barnehagen.

I alt 61 punkter for bedre spesialundervisning er nevnt i innstillingen, som i korte trekk går ut på å sette inn tiltak tidligere, øke samarbeidet og gjøre fagpersonell i sektoren bedre rustet til å takle utfordringen.

Prislappen? I praksis gratis

Utvalget hadde fått beskjed om å fremme forslag innenfor eksisterende ressursrammer.

Det kommer altså ingen nye kroner til skolene i denne omgang, men utvalget foreslår en omorganisering av det statlige spesialpedagogiske støttesystemet slik at minst 80 millioner kroner blir frigitt.

Disse tenker utvalget at skal brukes til å øke kompetansen i PP-tjenesten, som ikke har fått flere årsverk i takt med andre institusjoner i utdanningssektoren de siste årene.

Her tenker Midtlyng at 50 av de 80 millionene skal brukes. 19 millioner skal brukes over en femårsperiode for å etterutdanne lærere i systematisk evaluering og oppfølgingsarbeid og nye verktøy for å kontinuerlig følge barns og elevers utvikling.

FOTO: Kallestad Gorm

Stort gap mellom intensjon og realitet

- Mye er bra i norsk skole, men når det gjelder spesialundervisningen er det et stort gap mellom intensjonene og realitetene, sier utvalgets leder, Jorid Midtlyng.

Hun presenterte rapporten på en pressekonferanse i Kunnskapsdepartementet torsdag, med kunnskapsministeren på første rad. Etter at presentasjonen var over, takket Bård Vegar Solhjell for den omfangsrike innstillingen, på nesten 400 sider.

- Jeg går ut i ferie i morgen, så da er jeg glad for å få med meg denne NOU-en som ferielektyre. Vi sender den ikke ut på høring før i august, etter at ferien er over, og høringsfristen blir trolig ikke før et godt stykke ut i november. Dette er et tema som engasjerer veldig mange veldig sterkt, og det er viktig for oss at alle får mulighet til å sette seg inn i innstillingen og komme med sine synspunkter, sa Solhjell.

- Spesialundervisningen for dårlig

Utvalget lister opp en rekke trekk ved spesialundervisningen i norsk skole og barnehage i dag, som ikke er oppmuntrende lesning:

Spesialundervisningen settes i gang for sent i skoleløpet, det er stor bruk av assistenter og mange spesialtimer blir ikke gjennomført fordi spesiallæreren brukes som vikar.

Mange av elevene med behov for spesialundervisning skilles ut i egne grupper og tilbud, og omfanget av spesialundervisningen øker.

Utvalget synes også at det er for lite systematisk vurdering av hvilket utbytte elevene faktisk har av spesialundervisningen, og kritiserer rigide prosedyrer.

Informasjonen har utvalget basert på en evaluering av spesialundervisningen under Kunnskapsløftet gjort ved Høgskolen i Hedmark i år.

Fire store utfordringer:

Midtlyng-utvalget peker på fire hovedutfordringer i den norske skolen i dag:

Behandler barn for likt

Skolen skal være for alle, og alle skal ha like rettigheter, har vært den rødgrønne regjeringens mantra de siste fire år, men utvalget antyder nå at dette har slått noe feil.

Skolen er for ensrettet, heter det, og skoler og barnehager får kritikk for å behandle barn og unge mer likt enn mangfoldet tilsier, og tar ikke nok hensyn til at mennesker er ulike.

- Vi trenger et mangfoldsperspektiv, ikke et likskapsperspektiv, sier utvalgsleder Jorid Midtlyng.

Fra kommune til kommune og fra skole til skole oppfattes regelverket ulikt, og det finnes ulike praksiser, noe som gjør at det er stor variasjon i kvaliteten på opplæringen barn og unge får.

- Dette er en systemfeil, det er ikke lærernes feil, understreker Midtlyng.

Samtidig er spesialundervisningen organisert i ulike instanser som alle har deler av ansvaret for tiltak, og instansene – som skole, PP-tjeneste, rådgivertjeneste og lignende – samarbeider ikke alltid like godt.

Ofte ender det med at foreldre eller foresatte sitter igjen med ansvaret for å koordinere tilbudet deres barn har krav på.

Anbefaler spesialtiltak tidligere

I tillegg påpeker utvalget at den spesialpedagogiske innsatsen ofte kommer for sent, gjerne ikke før på ungdomstrinnet.

Det er mange flere elever i ungdomsskolen og den videregående skole som får spesialundervisning, enn det er på barnetrinnet.

Utvalget har «forebygging» som et av de viktigste tiltakene for å bedre situasjonen, og understreker hvor viktig det er å sette inn spesialpedagogisk innsats tidlig.

- Skoler og barnehager får nå plikt til å kontinuerlig og systematisk følge opp barns og elevers utvikling, læring og læringsmiljø, heter det i utvalgets sammenfatning.

Venstre: - Ikke uventet

Venstres utdanningspolitiske talsmann, Odd Einar Dørum, skriver i en e-post at han er bekymret, men ikke overrasket, over utviklingen.

- Dette er bekymringsverdig, men ikke uventet. Alle elever skal få den opplæringen som er tilpasset den enkeltes behov og forutsetninger, og kommunene må ha stor frihet til å organisere tilpassede opplæringstilbud, sier Dørum.

Han er i det store og det hele fornøyd med tiltakene Midtlyng-utvalget foreslå, blant dem vektleggingen av tidlig innsats, mer tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, og at PP-tjenesten skal være tettere på barnehager og skoler.

- Flere spesialpedagoger på den enkelte skole og tettere oppfølging fra PP-tjenesten er uansett avgjørende viktig og vil være en hovedprioritet for Venstre i årene som kommer, sier Dørum.

Utdanningsforbundet: - Åpenbart at det må tas grep

Norges største fagorganisasjon for lærere, Utdanningsforbundet, liker heller ikke de høye tallene på barn og elever med behov for spesialundervisning.

- Det er åpenbart at det må tas grep når rundt en fjerdedel av elevene ikke har det læringsutbyttet de burde ha. Vi skal ha en inkluderende skole der alle elever får tilpasset opplæring og blir møtt ut fra sine evner og forutsetninger, sier Elisabet Dahle, medlem i Utdanningsforbundets sentralstyre, til egne nettsider.

Forbundet mener at flere lærere og at lærerne igjen skal få styre tiden mer selv og ikke bindes opp så mye av møter og dokumentasjonskrav er viktige stikkord for å bedre situasjonen.

- Det er stort behov for flere lærere, og for økt profesjonelt handlingsrom for lærerne. I dag opplever mange lærere at skolemyndighetenes dokumentasjonskrav legger uforholdsmessig mye beslag på deres tid. Tid som lærere ønsker å bruke til å forberede og gjennomføre godt tilrettelagt undervisning for elevene, sier Dahle.