Nemnda skal avgjøre hva som skal forstås med det viktige ordet «kompensasjonshvile» i politiavtalen før 1. oktober i år. Da trer den nye politiavtalen i kraft.

- Nederlag

Partene har forpliktet seg til å godta den tolkningen tvisteløsningsnemnda kommer til, uansett resultat.

For partene har trass lange forhandlinger ikke blitt enige om kompensasjonshvile skal trå i kraft umiddelbart etter et oppdrag, og om hviletiden kan deles opp i kortere perioder.

For Arne Johannessen, leder i Politiets Fellesforbund, er løsningen med ei nemd delvis et nederlag.

- Nemndas avgjørelse må vi leve med. Det er et nederlag, fordi vi ønsker å løse alt med forhandlinger, men totalt sett en seier fordi en avtale er bedre enn en forskrift, sier han.

Den omstridte forskriften om politiets arbeidstid trådte i kraft 1. juli, etter forhandlingsbruddet i forrige uke. Med den nye avtalen blir forskriften strøket.

Endret detaljer.

Det var i forrige uke at hovedsammenslutningene, med Politiets Fellesforbund, gikk fra forhandlingsbordet . Avtalen som partene signerte i går, skiller seg imidlertid ikke så veldig mye fra det statlige tilbudet som politiet ikke ville godta under forrige forhandlingsrunde.

Størrelsen på de økonomiske kompensasjonene for unntak fra arbeidstidsbestemmelser ligger fast, og den totale rammen på 335 millioner kroner er den samme.

Endringene innebærer at politifolk i beredskaps- og reservetjeneste nå kan bli oppringt inntil fire ganger uten at de får krav på en periode med hviletid. Med den femte telefonen utløses hviletid.

- Utad ser det ut som detaljer, men dette har vært av stor betydning, sier politidirektør Ingelin Killengreen.

Slutt på overtidsnekt

Med den nye avtalen skal det bli slutt på det store antallet politifolk som nekter å jobbe overtid for å «verne» om fritiden sin.

- Nå vil viljen til å melde seg til frivillig overtid øke, lover Johannessen.

Justisminister Knut Storberg (Ap) ofret ferie og flytur med familien for å være med på sluttspurten av den endelige forhandlingsrunden.

- Jeg skal ikke legge skjul på at dette har vært en veldig krevende prosess, sier justisministeren.

Avtalen kom i stand etter uoffisielle forhandlinger på kvelds- og nattetid mellom politidirektør Ingelin Killengreen og Arne Johannessen den siste uken. Begge mente at partene sto så nærme hverandre ved bruddet natt til 1. juli at det ville være for galt om resultatet ble en forskrift som politiet ikke kunne leve med.

- Hvis den endelige løsningen bare dreide seg om justering av detaljer, hvorfor ble dere ikke enige for en uke siden?

- Vi mente vi hadde en god avtale på bordet for en uke siden, og mener vi har en god avtale nå, sier Storberget.

Ennå ikke fornøyd

Den nye politiavtalen gir 230 flere årsverk i politiet, ved at 9000 politifolk skal jobbe én time ekstra i uken. I tillegg vil politibemanningen øke ved at beredskaps- og reservetjenesten blir mer fleksibel.

- Legger man avtalen sammen med annen satsning på politiet i år, innebærer den at politiet styrkes med over 1000 millioner kroner og nesten 1000 nye årsverk, sier Storberget.

Han trekker frem at årets opptak til politihøyskolen er på rekordmange 550 studenter.

Men Arne Johannessen er ennå ikke fornøyd med politibemanningen.

- Dette er et steg i riktig retning, men vi har store utfordringer i forhold til å utdanne flere politifolk, sier han.

- Hvor mye av politiets tillit har dere ofret for å komme frem til denne avtalen i dag?

- Jeg tror folk flest klarer å skille mellom en legitim fagforeningskamp for rettigheter i samfunnet, og politirollen som publikum møter i uniform. Tilliten til politiet er veldig stabil. Men det har vært en steintøff kamp. Vi har jobbet i mange måneder for å komme i en god forhandlingsposisjon, og mottatt tøffe beskyldninger om å drive lønnskamp utenfor forhandlingstiden, sier Johannessen, som mener seg klarert for beskyldningene nå som den nye politiavtalen i boks.

Avtalen gir partene pusterom frem til 2012. Da skal dagens forhandlingsresultat evalueres.