Da svaksynte Tone Nybakken i fjor høst forhørte seg i Sparebanken Øst om hun kunne få en talende kodebrikke til nettbanken, fikk hun beskjed om at det ville koste 3900 kroner pluss moms.

- Jeg syntes det var drøyt. At jeg måtte betale mye mer enn andre for å klare meg selv syntes jeg var urimelig, sier Nybakken.

Hun visste at den nye tilgjengelighetsloven gjaldt fra årsskiftet og bestemte seg for å prøve bankens avgjørelse rettslig. Saken ble sendt til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Etter at LDO tok kontakt, snudde banken tvert og bestemte at «inntil videre» skal blinde og svaksynte betale det samme som andre for kodebrikken, 10 kroner i måneden.

Urimelig høyt.

Administrerende direktør i Sparebanken Øst, Trond Tostrup, er enig i at det var urimelig å kreve så mye for brikken.

- Det er lettere å se hvor urimelig det var når sånne saker dukker opp. For banken er dette lite penger, mens det for kunden vil være en stor utgift. I tillegg har vi så få tilfeller at det vil være veldig dumt å legge seg ut med ombudet for en så liten sum. Hadde det dreid seg om mer penger, ville vi kanskje sett annerledes på det, sier han.

- Men hvorfor inntil videre?

- Jeg antar at vi har sagt «foreløpig» fordi vi ikke ønsker å bli konfrontert med beslutningen om 10-15 år. Det viktigste må være at vedkommende slipper å betale, men i utgangspunktet ønsker vi ikke å kryssubsidiere produkter. En problemstilling som kan dukke opp, er om de som ikke har et handicap skal betale for dem som har det? Prisen er basert på bankens reelle kostnader på brikken, og de må banken få dekket.

Direkte diskriminering.

Fungerende likestillingsombud, Elisabeth Lier Haugseth, mener at mye taler for at dette er i strid med loven.

- Folk er avhengige av kodebrikken for å bruke nettbank. Å avkreve høyere pris av blinde og svaksynte er direkte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, med mindre banken har svært gode grunner for å forskjellsbehandle kundene slik. Denne praksisen opprettholder de i realiteten også når de sier at de «foreløpig» skal tilby brikken på alminnelige vilkår. Banken bør tilby tjenestene på lik linje til alle. At banken selv har utgifter på disse tjenestene, spiller i utgangspunktet ingen rolle, sier hun.

Takker loven.

Sverre Fuglerud i Blindeforbundet mener det er helt urimelig å skulle legge kostnadene på dem som ikke kan bruke de ordinære brikkene.

- Problemet er jo at disse har en utforming som en del kunder ikke kan bruke. Jeg tolker det slik at ombudet mener det skal være veldig gode grunner til at loven ikke skal gjelde i en slik sak. Men uten den nye loven ville vi ikke kommet så mye lenger enn at Nybakken måtte betale, sier han.

Mange klager.

Siden nyttår har LDO mottatt 84 klager, mot totalt 15 klager de tre foregående årene. Også i veiledningssaker, hvor enkeltpersoner ber ombudet om råd for hvordan de skal håndtere konkrete situasjoner, har antall henvendelser økt kraftig. Siden 2006 har antall veiledningssaker økt fra 27 og 61 saker i henholdsvis 2006 og 2007, til 89 i fjor. Nå har ombudet mottatt over 300 forespørsler om veiledning bare på et halvt år.

Årsaken er at der tidligere lover i hovedsak har forbudt diskriminering på arbeidsplassen, tar den nye for seg alle samfunnets arenaer. Loven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, gjennom et krav om «universell utforming for virksomheter som retter seg mot allmennheten».

Det betyr at alle butikker, perronger, offentlige bygg og andre arenaer hvor folk ferdes skal være tilgjengelige for alle. Og det betyr at banker ikke kan sette ulik pris på samme tjeneste.

- Vi ser at det er et stort behov for å gjøre mye med universell utforming. De aller fleste klagene handler om manglende fysisk tilrettelegging. Men loven dreier seg om mer enn dørterskler og automater, sier Lier Haugseth.

Matallergi og lesevansker.

Også skikkelig merking av innholdet i mat i kantiner, eller informasjonsskilt i en skrifttype og utforming som folk med lesevansker kan oppfatte, faller inn under lovens virkeområde.

Det eneste som kan frita fra kravene er hvis det er uforholdsmessig for virksomheten.

- En slik saklig grunn kan være at en liten spesialbutikk i annen etasje, med tilsvarende liten økonomi, ikke har råd til å installere heis, sier Lier Haugseth.

Tas til følge.

Hva som er saklige grunner er det LDO som vurderer. De tror en god del av sakene vil tvinge frem endringer.

- Forhåpentligvis vil uttalelsene våre tjene som rettesnor for hva som skal til for at en virksomhet er tilgjengelig for flest mulig, sier Lier Haugseth.

- Hvor langt vil dette gå? Kan skolefruktordningen blir trukket for retten fordi en skole ikke tilbyr annet enn appelsin en dag?

- Tilbyr skolene ikke annet enn appelsin til elever med sitrusallergi, er det mest sannsynlig indirekte diskriminering. Men dette spørsmålet ender nok ikke i retten. Det er LDO, og eventuelt Likestillings- og diskrimineringsnemnda som først og fremst avgjør saker om brudd på denne loven, og det ville være veldig rart om skolen ikke rettet seg etter en uttalelse fra oss.