- Man kan ikke bare skylde på skolesystemet. Foreldrene må komme mye sterkere på banen, sier Høyre-politiker Afhsan Rafiq.

I en kronikk i Aftenposten torsdag hevder den norsk-pakistanske NRK-journalisten Noman Mubashir at innvandrerforeldre må ta en stor del av ansvaret for at deres sønner dropper ut fra skolen.

Kronikken tar utgangspunkt i en fersk undersøkelse utført av SSB, som viser at bare 44 prosent av gutter med innvandrerbakgrunn fullfører videregående skole.

I den andre enden av skalaen befinner deres medsøstre seg, hvorav hele 79 prosent fullfører skolegangen. Med dette ligger også innvandrerjentene ti prosent over landsgjennomsnittet for videregåendeelver.

- Mer frihet til jentene, flere grenser for guttene

Mubashir mener de store forskjellene delvis kan forklares med det han hevder er innvandrerforeldres manglende evne til å sette grenser for sønnene sine. Dette er norske innvandrerpolitikere langt på vei enige med ham i.

FOTO: innsendt foto

- Friheten guttene har er ikke negativ. Det som mangler i pakistanske hjem er grenser, sier Abid Q. Raja (V), og utdyper:

- Mange norsk-pakistanske gutter har mye albuerom hjemme, og i dét ligger også at foreldrene ikke passer på. For eksempel når Ali kommer hjem med ny mp3-spiller, eller en Diesel-bukse, så stilles det ikke spørsmål om hvor tingene kommer fra.

Ifølge den tidligere advokaten viser dessuten kriminologisk og sosiologisk forskning at det er vanskeligere for gutter å lykkes enn jenter.

- Blant annet er gutter generelt mer fysisk utagerende, og er mer spenningssøkende. Kombinert med en situasjon der det ikke settes noen grenser for dem, kan det gå veldig galt, sier Raja.

Raja er selv norsk-pakistaner og vet av erfaring hvordan jenter og gutter forskjellsbehandles i mange innvandrerhjem. Dette forklarer ifølge ham også hvorfor jenter med minoritetsbakgrunn går ut av videregående med toppkarakterer.

- Det at så mange jenter gjør det bra på skolen er bra. Men i det positive må man ikke glemme likestillingskampen. Norsk-pakistanske jenter flest har ikke mulighet til å gå ut fra huset med mindre det har en naturlig forklaring. Skolen er en slik forklaring, og er sånn sett en fluktmulighet, påpeker Venstre-politikeren.

Må styrke kontakten til skolen

- Det er den enkeltes privilegium å definere hvordan man vil oppdra sine barn, men det slår veldig skjevt ut dersom barna ikke lærer seg å sette grenser, sier politisk rådgiver og stortingskandidat for Arbeiderpartiet Hadia Tajik.

Hun mener dette gjelder for begge kjønn, da det ikke bare er et problem at gutter mangler grenser, men også at innvandrerforeldre kontrollerer døtrene sine, slik at de ikke blir i stand til å sette egne grenser.

For at gutter med innvandrerbakgrunn skal henge med på skolen er det imidlertid flere ting som må tas tak i.

- Kontakten mellom hjem og skole må styrkes. Foreldrene må føle sterkere eierskap, ikke bare til ambisjonene de har for barna sine, men også til oppfølgingen av dem, sier Tajik, som får støtte fra Afhsan Rafiq.

- Mange innvandrerforeldre har sagt til meg at de etterlyser tiltak fra myndighetene. Da har jeg svart at ja, det er viktig at myndighetene tar tak, men det er også viktige at dere tar ansvar. De må lære seg språk, følge med at leksene blir gjort, og stille opp på foreldremøter, sier stortingskandidaten for Oslo Høyre.

Ikke mindre glad i barna

Politikerne understreker at de ikke mistenker innvandrerforeldrene for å bry seg mindre om sine barn, enn hva andre nordmenn gjør. Imidlertid tror de mange har behov for mer informasjon om hvordan det norske samfunnet fungerer, og hva de kan gjøre for å følge opp sønnene og døtrene sine.

- Jeg er overbevist om at det aller fleste innvandrerforeldre vil endre sin adferd bare de får nok informasjon om hvordan det norske samfunnet fungerer, og om hva som er det beste for barna, sier Abid Q. Raja.

For at guttene skal kunne komme etter mener Afshan Rafiq at det også må tas tak i skolepolitikken.

- Jeg tror enhetsskolen sosialistene snakker om ikke er tilpasset det flerkulturelle samfunnet. For elever som enten ikke behersker språk, eller har andre behov, trengs tilrettelagt undervisning. Så her er det en del utfordringer både på barneskole-, ungdomsskole- og videregåendenivå, og alle må ses i sammenheng, sier hun.