FOTO: Hauge Jon 

FOTO: Berg-Jacobsen Jon-Are

Les også:

Vil gi gullmedalje til de beste 1.-klassingene

- Ikke la Høyre og Frp eksperimentere med ungene våre, sier Kristin Halvorsen, som er svært provosert over Høyres skolepolitiske forslag.

- Det finnes ingen faglig begrunnelse for at det er et godt tiltak å innføre mer rangering og testing i skolen, sier Halvorsen.

Vil ha mer ressurser.

SV-lederen mener at det skolene trenger er ressurser til å gi tilpasset undervisning til alle elever.

- De skoleflinke får det ikke bedre av at de får høre enda en gang at de er flinke. Det de trenger er mer ressurser slik at de kan få mer faglige utfordringer. Det virker som Høyre har fått rangering på hjernen, sier Halvorsen.

Halvorsen har besøkt flere barneskoler for å høre hva som er utfordringene i hverdagen.

- Det er ingen rop om rangering i skolen, eller om privatisering. Det skolene ønsker er ro og ressurser til å gjennomføre det skoleløftet de har begynt på, understreker SV-lederen.

- Påskjønnelse, ikke rangering.

Lederen av utdanningskomiteen på Stortinget, Ine Marie Eriksen Søreide, ønsker å presisere at Høyre ikke vil rangere førsteklassinger, slik Aftenposten skrev i går. Hun mener at å gi ferdighetsmedaljer til barn ikke er det samme som å rangere dem.

- Det er snakk om å gi en påskjønnelse i fag der alle kan nå målet. På mange skoler i dag får barna sertifikat når de har lest et visst antall sider eller når de klarer gangetabellen. Dette vil være tilsvarende, poengterer hun.

Søreide Eriksen presiserer at rangering kun blir aktuelt for de eldre barna.

- Men vil ikke det å gi de minste skolebarna medaljer for deres prestasjoner være en form for rangering?

- Nei, fordi dette er mål alle kan oppnå. Oppnår du ferdigheten, så får du knappen. Gull-, sølv- og bronsemedaljer vil først være aktuelt for de eldste barna, sier Søreide.

De flinkeste elevene er også de flinkeste til å klage. Klagesystemet forsterker forskjellene i skolen, mener forsker.

Utdanningsavdelingen i Hordaland fylkeskommune har i år fått inn 138 klager på standpunktkarakterer. Nesten 80 prosent av klagene kommer fra elever som har karakteren fire eller fem i utgangspunktet.

- Dette betyr at det må være en rekke elever som muligens har hatt grunn til å klage, men som ikke gjør det. Klagerettighetene favoriserer derfor elever med godt læringsutbytte, mens det kanskje er elevene med dårlig læringsutbytte som har det største behovet for å klage. Dette kan lett føre til at variasjonen mellom de beste og dårligste elevene blir enda større, sier professor i pedagogikk, Thomas Nordahl, ved Høgskolen i Hedmark.

Ambisjonsnivå.

Nordahl mener det er forskjell i ambisjonsnivå hos elevene som er årsaken til klageskjevheten. Men også foreldrene bidrar.

Foreldrebidrag.

- Det er grunn til å tro at foreldre til en viss grad bidrar til at det blir en reell klage. Elever med dårlige karakterer har i større grad foreldre med lavt utdanningsnivå. De kan ha dårligere forutsetning for å vite hvilke rettigheter man har knyttet til klaging. De har også kanskje større respekt for skolevesenet fordi en selv ikke har lykkes så godt, og da i mindre grad vil gå til det skrittet å klage, sier han.