• Det mangler ikke stoff om svineinfluensaen i norske aviser. Professor Per Fugelli er ikke imponertover medienes innsats.

    FOTO: THOMAS XAVIER FLOYD

- Helsefarlig presse

- Når vi ser hvilken ekstrem oppmerksomhet et mildt influensavirus får i den vestlige verden, burde vi gå i skammekroken alle sammen, mener professor Per Fugelli.

Forrige måned døde rundt 150 000 mennesker av AIDS. I den perioden ble ordet AIDS nevnt i 85 artikler i 71 av Norges største papiraviser. Samme måned døde rundt 800 mennesker av svineinfluensa. Men tross det relativt lave dødstallet, ble ordet svineinfluensa nevnt i over 800 artikler i de samme avisene.

–Tilfellet med svineinfluensaen egner seg veldig godt til å avsløre hvor ufattelig skjev fordelingen av helsebetingelser er på kloden vår. Vi bruker milliarder i verdenssammenheng på å beskytte oss mot et virus som er mindre dødelig enn vanlig sesonginfluensa, fordi det er pisket opp en frykt som myndighetene føler de må imøtekomme. Jeg var selv på reise i Afrika da svineinfluensaen brøt ut i vår, og så all sykdommen pengene kunne vært brukt til å bekjempe der, sier Per Fugelli, professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo.

–Helsefarlig

I tillegg til de globale konsekvensene av influensahysteriet, mener Fugelli at den massive mediedekningen kan ha en negativ innvirkning på enkeltmennesker.

–Jeg synes pressedekningen har vært direkte helsefarlig. Mediene har vært med på å hisse opp en panikkstemning rundt H1N1–viruset som ikke har hold i virkeligheten. Det fører en del mennesker inn i en bekymringstilstand, hvor de blir opptatt av å beskytte seg selv og sin familie. Fryktmentaliteten kan ta livskvalitet og helse fra dem, og til og med gjøre dem mer mottagelige for sykdom, mener han.

–Men det er vel riktig av mediene å omtale et virus som kan ramme store deler av Norges befolkning?

–Jo, selvfølgelig. Mediene har et ansvar for å bringe frem fakta om viruset på en saklig måte, samt å gå helsemyndighetene og ekspertene etter i sømmene. Men i stedet for å skape urealistisk frykt, burde pressen være med på å roe ned befolkningen, sier Fugelli.

Ulv, ulv

Gunnar Bodahl-Johansen, fagmedarbeider ved Institutt for journalistikk, synes også at svineinfluensaen er blitt overdimensjonert i mediene. Han mener den massive dekningen kan gi en «ulv, ulv»-effekt.

–Faren er at overskriftene blir så store at vi til slutt ikke ser dem. Folk blir leie av mange og overdrevne saker, og slutter kanskje å lese om svineinfluensaen. Da kan de miste viktig informasjon som kanskje finnes i sakene, sier Bodahl-Johansen.

Fyller kriterier

Han er ikke i tvil om hvorfor svineinfluensaen har fått så mye oppmerksomhet fra pressen.

–Svineinfluensaen oppfyller mange av nyhetskriteriene. Den er blant annet oppsiktsvekkende, dramatisk og ny, i motsetning til for eksempel AIDS, som har eksistert i flere tiår. I tillegg er det sommer, en tid da det tradisjonelt er nyhetstørke. Mediene kaster seg derfor over det som finnes, forklarer Bodahl-Johansen.

Allikevel mener Bodahl-Johansen at pressen har et ansvar for å holde en sak innenfor sine rette proporsjoner. Han tror konkurransen om oppsiktsvekkende overskrifter og vinklinger, kan føre til at saker nærmest får egne ben å gå på. I tillegg påpeker han at mediene har et ansvar for å få frem nyansene i saken.

Fornøyd

Per Edgar Kokkvold, leder av Norsk Presseforbund, synes imidlertid pressens dekning av svineinfluensaen har vært relativt god.

–Jeg synes mediene har klart å få frem konfliktene mellom ekspertise og myndigheter. Pressen har bidratt til å dramatisere, men det er antagelig også medienes oppgave å dramatisere i en situasjon hvor det er så mye usikkerhet. Fugleinfluensaen fikk også en enorm dekning, som i ettertid viste seg å være overdrevet. Men dette er noe vi må leve med, så lenge en epidemi eller pandemi har et så alvorlig potensial i seg, sier han.

–God journalistikk

Helsemyndighetene har et annet inntrykk enn Fugelli.

–Mediene formidler selvfølgelig stoffet litt annerledes enn oss, men hovedinntrykket er at det har vært mye god journalistikk og relevant folkeopplysning om pandemien. Mange journalister har gjort en god jobb. I likhet med oss har mediene den utfordring at de må balansere budskapet om at vi står ovenfor en sykdom som for de fleste vil bli mildt, men hvor det likevel kan bli store samfunnsmessige konsekvenser og flere alvorlige syke, sier fungerende helsedirektør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet.

Hans inntrykk er at befolkningen reagerer klokt på all informasjonen, og at folk tar situasjonen med ro, men orienterer seg i forhold til hva de skal gjøre.

–Vi registrerer naturligvis enkelttilfeller som vi ikke er så veldig glade for, sier Guldvog, som er glad for at det er en debatt rundt pressedekningen av pandemien.

Guldvog er spesielt opptatt av at barn, som har mindre erfaring med å tolke budskap i mediene, ikke blir utsatt for overdramatiske budskap.

Les også

Siste fra Innenriks