Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Antall grove tyverier fra hus og villaer har økt med over 23 prosent i Norge det siste året.

    FOTO: SARA JOHANNESSEN, SCANPIX

Plyndrer villaer -blir ikke tatt

Mens oppklaringsprosenten går ned og saksbehandlingstiden opp, plyndrer omreisende kriminelle stadig flere hus.

Godt organisert. Få spor. Profesjonelle. Antall grove tyverier fra hus og villaer har økt med over 23 prosent i Norge på ett år. Det viser politiets straffesakstall, som ble lagt frem i går.

Omreisende kriminelle fra Litauen, Albania, Romania og Chile bryter seg inn i hus og villaer og tar med seg flatskjermer, datamaskiner og andre ting de kan ta ut av landet og selge videre. Ifølge politiet er tyveriene godt organisert og utføres med høy grad av profesjonalitet.

I Hordaland politidistrikt har antall grove tyverier fra bosted økt med 62,4 prosent fra 2004 til 2009 og med 36 prosent bare det siste året. Gjerningspersonene etterlater seg få spor, hevder politiet.

Fire av fem forbrytelser uoppklart

Det sees på oppklaringsprosenten. Under 20 prosent av alle forbrytelser i Oslo ble oppklart første halvår i år.

–Vi er selvsagt ikke fornøyd med det tallet. Hovedårsaken ligger i det store antall anmeldelser vi har for vinningskriminalitet, sier Sveinung Sponheim, visepolitimester og leder for strategisk stab i Oslo politidistrikt.

–Hvordan skal dere få opp oppklaringsprosenten?

–Det viktigste er å få ned antall anmeldte saker for vinningskriminalitet og jobbe grundigere med sakene hvor det finnes spor, sier Sponheim.

På landsbasis sank også oppklaringsprosenten kraftig fra første halvår i fjor til første halvår i år.

Bare 34 prosent av sakene fra januar til utgangen av juni ble oppklart. Samtidig økte både saksbehandlingstiden og antall ikke-påtaleavgjorte saker.

–Tallene er ikke like gode som vi kunne ha ønsket, men jeg har full tro på at trenden nå vil snu, sier politidirektør Ingelin Killengreen.

Eksternt har politikonflikten fått skylden for den negative endringen. Årsaksforholdet er mer komplisert enn dette Politidirektør Ingelin Killengreen

Politikonflikten får skylden

Politiet har lagt bak seg et år med kraftig turbulens og en pågående konflikt mellom arbeidsgiver og arbeidstager. De politiansatte har i stor grad vernet om fritiden og ikke jobbet overtid siden i fjor høst.

Tallene som ble lagt frem i går, viser for første gang hvordan konflikten har påvirket politiets arbeid. Resultatene viser en gjennomgående negativ utvikling på nesten alle områder.

–Eksternt har politikonflikten fått skylden for den negative endringen. Årsaksforholdet er mer komplisert enn dette, sier Killengreen.

Innenfor vinningsforbrytelser har politiet alltid hatt lav oppklaringsprosent. Det motsatte er tilfelle i egenproduserte narkotikaanmeldelser, hvor de har en høy oppklaringsprosent.

Politidirektøren mener økningen i vinningsforbrytelser og den kraftige nedgangen i narkotikaanmeldelser påvirker oppklaringsprosenten i negativ retning.

Arne Johannessen, forbundsleder i Politiets Fellesforbund, mener flere utenlandske vinningskriminelle i Norge gjør arbeidet mer tidkrevende for politiet.

–At oppklaringsprosenten går ned, er et problem. Samtidig som politidekningen er lav, er kriminelle utlendinger stadig mer aktive i Norge. Det at de kriminelle ikke hører til i Norge, gjør det mye vanskeligere og mer tidkrevende å oppklare forbrytelsene, sier han.

- Lønner seg å være kriminell i Norge

Per Sandberg (Frp) mener den lave oppklaringsprosenten på blant annet vinningsforbrytelser viser at justisminister Knut Storberget (Ap) har sviktet.

–Den dramatisk lave oppklaringsprosenten, spesielt på vinningsforbrytelser, er svært alvorlig. Det betyr at det lønner seg å være kriminell i Norge, sier Sandberg.

Les også

Siste fra seksjon

Hvert halvår legger Politidirektoratet ut straffesakstallene, som viser politiets saksmengde og utført arbeid. Tallene presenterer to forhold: Kriminalitetsutviklingen i form av antall anmeldte lovbrudd innenfor en rekke områder. Politiets straffesaksbehandling (påtaleavgjorte saker, oppklaringsprosent, saksbehandlingstid, inndragning, etc.). Anmeldelsesstatistikken omhandler bare kriminalitet som er anmeldt og kjent for politiet. Statistikken er basert på politiets straffesaksregister (STRASAK).

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Siste fra BT

Siste fra Adressa

Siste fra fevennen

Siste fra aftenbladet

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger