Tvert imot er det bilister som ikke følger barn, men som kjører til og fra jobb i rushtiden, som vil merke en såkalt køprising mest. Det er konklusjonen fra firmaet som har spesialisert seg på transportanalyser.

–Den største gruppen som reiser gjennom bomringene i rushtiden, er menn med middels til høy inntekt og høyere utdannelse, sier forsker Alberte Ruud i Urbanet Analyse.

Flere byer interessert

Innføring av køprising er svært aktuelt i flere norske byer. Kristiansand har fått spørsmålet utredet, og i rapporten heter det at køprising vil være en god løsning. En tilsvarende utredning er i gang for Bergen, og i Oslo går debatten høyt.

Det finnes nå seks bomringer i byområder rundt i landet hvor det tas inn en lik avgift hele døgnet. Det gir masse penger i kassen, men løser ikke køproblemene i morgen- og ettermiddagsrushet. Ideen med køprising er å gjøre det dyrere å reise i rushet, og på den måten lokke trafikanter til å kjøre kollektivt, eller å velge et annet reisetidspunkt.

Motstandernes hovedargument er at køprising er høyst urettferdig overfor småbarnsforeldre som i mindre grad enn andre selv kan velge når de skal passere bomringen når de følger barn til og fra skole og barnehage. Urbanet Analyse gir kritikerne rett i at barnefamiliene bruker bilen mer enn andre, og at de reiser oftere gjennom bomringene i dag.

–Men ikke i rushtiden, sier Ruud.

Rushtid er fra 06.30 til 09.00 og 14.30 til 17.00.

–Våre resultater tyder på at barnefamiliene organiserer seg slik at følgereisene til og fra skole og barnehage ikke foretas av den i husstanden som kjører med bil gjennom bomringen på vei til eller fra jobb. Barna følges i større grad av den i husstanden som jobber lokalt, eller som reiser med kollektivtransport, sier Alberte Ruud.

Avviser funnene

Høyres samferdselspolitiske talsmann, Trond Helleland, er en av dem som gjentatte ganger har hevdet at småbarnsfamiliene vil rammes urettferdig.

–Viser denne rapporten at du har tatt feil, Helleland?

–Nei, vi har hørt det samme før. Men vi mener at dette ikke er riktig. Det er et faktum at mange familier har en logistikkutfordring om morgenen. Selv bor jeg i Drammen. Vi skal frakte barn til barnehagen, og jeg skal finne plass til bil ved jernbanestasjonen. I mange tilfeller blir toget et dårlig alternativ. Da blir det bil, sier Helleland.

Suksess i Stockholm

Så hva skal til for å få flere til å sette fra seg bilen og velge kollektivtransport i stedet?

Et eksempel på køprising som tilhengere veldig ofte trekker frem, er Stockholm. Der ble trafikken i rushtiden redusert med 22 prosent da køprisingen på 20 kroner ble innført. Men der var det ingen bomring fra før, og derfor er det vanskelig å sammenligne med norske forhold. I dag koster det allerede 37,50 å kjøre fra Bærum til Oslo sentrum. En rushtidsavgift vil komme i tillegg.

–Hvis den gruppen som er sterkest representert i rushtrafikken i Norge i dag er trafikanter med god økonomi, vil ikke køprising da ha lavere effekt i Norge?

–Det er det store spørsmålet. Det finnes noen prognoser som viser at trafikken ikke vil gå så mye ned. Dette er et spørsmål om pris, og påvirkes selvfølgelig også veldig av hvor mange som faktisk har et kollektivt alternativ, sier Ruud

–Hva tror du ekstraavgiften i rushtiden må være for å få effekt?

–Jeg tror det blir en effekt hvis vi setter samme beløp som i Stockholm, altså at det koster 20 kroner ekstra i rushet. Men det er vanskelig å være sikker. Vi skal ikke se helt bort fra at nordmenn er blitt så vant til å betale bompenger at effekten ikke blir så stor som i Stockholm, sier hun.

–Egoistisk

Helleland mener effekten kan bli borte hvis ikke avgiften virkelig svir.

–For å få effekt må satsene bli avsindig mye høyere enn i Stockholm. Der, hvor køprising er et stort jippo, slipper de med fra 10 til 20 kroner totalt pr. passering. I Stockholm hadde de også kollektivtilbudet på plass før køprisingen ble innført, sier han.

–Køprising vil ramme dem som må komme seg på jobb. At Næringslivets Hovedorganisasjon og organisasjonen for handel og tjenester, HSH, anbefaler køprising, må i beste fall være av egoistiske hensyn. For å få ryddet veien for vanlige trafikanter, for å få frem varetrafikken.

–Jeg skjønner argumentene fra Urbanet. At småbarnsfamiliene innretter seg. Men når kollektivtilbudet er for dårlig, blir bil eneste utvei sier Helleland.